– Markedet fokuserer mest på hva som skjer med sentralbanken i USA, der vi har sett en dreining i oppfatningen av hvor farlig inflasjonen er. Sentralbanksjefen har gjort det veldig tydelig at inflasjon er et vedvarende problem og at tiden er inne for at sentralbanken må heve renten, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.

Inflasjonstallene som kom i USA denne uken var på rekordnivåer. Tidligere denne måneden slapp Den amerikanske sentralbanken (Fed) referatet fra desembermøtet, der det kom frem at Fed ble stadig mer uroet over den høye inflasjonen mot slutten av året. Dette øker sjansen for nye rentehevinger betraktelig.

Neste uke er det rentemøte i Norges Bank, fulgt av rentemøte i USA uken etter. Holvik tror det vil komme et signal allerede neste uke om at Den amerikanske sentralbanken vil varsle en renteøkning 16. mars.

– Selv om man har holdt rentene så lave at man har fått en voldsom økning i etterspørsel etter arbeidskraft, har det i veldig liten grad lokket flere ut i arbeidslivet. Det har tvert imot vært en kraftig økning i førtidspensjon, sier Holvik.

Hun påpeker at renten på amerikansk statsgjeld med ti års løpetid, ofte omtalt som tiåringen, er tilbake til nivåer som før koronakrisen. De høye rentene i finansmarkedene smitter inn i det norske markedet, påpeker Holvik. Den viktige tremåneders pengemarkedsrenten Nibor har steget til 1,12 prosent, som skyldes et høyt markedspåslag over styringsrenten.

– Det gjør at selv om omikron er mye mindre skadelig for økonomien enn først fryktet, tror jeg Norges Bank vil holde på planen om å vente med første renteheving til mars, fordi markedsrenten allerede har økt, sier hun.

Tror på mer stabilitet fremover

De amerikanske børsene har lagt bak seg en uke med kraftige svingninger. Spesielt teknologiaksjene har hatt en tung start på det nye året. Renteheving er ofte dårlig nytt for vekstaksjene, som er priset basert på fremtidig inntjening. Den teknologibaserte indeksen Nasdaq svinger derfor ofte i takt med renten fordi mange av teknologiselskapene anses som vekstaksjer.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea tror neste uke blir mer stabil.

– Aksjemarkedene har fordøyet informasjonen som kom forrige uke fra den amerikanske sentralbankens medlemmer, og vil nok roe seg ned neste uke. Jeg tror derfor foreløpig vi allerede har sett de verste fallene i aksjemarkedet i USA. Med mindre det skjer noe helt spesielt, sier Bruce.

Sjefstrateg i Nordea Erik Bruce tror vi har sett de verste fallene i aksjemarkedet i USA.
Sjefstrateg i Nordea Erik Bruce tror vi har sett de verste fallene i aksjemarkedet i USA. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Han tror praten om inflasjon og renteheving vil dempe seg neste uke.

– Akkurat nå må markedet leve litt uten så mye ny informasjon. Men sannsynligheten for en renteøkning i mars, er nok allerede priset inn i markedene, sier Bruce.

Øynene rettet mot Kina

Neste uke kommer utviklingen i bruttonasjonalprodukt (bnp) for fjerde kvartal i Kina. I tredje kvartal var veksten i Kinas bnp rekordlav. Den svake økonomiske utviklingen har vært preget av problemer i eiendomsmarkedet og et dårlig år for kinesiske aksjer i fjor. Det er ventet at veksten vil være tilbake på et høyere nivå i fjerde kvartal, med litt over én prosent økning i bnp, ifølge Bruce.

– Det er ganske viktig at man ser en sterkere vekst i den kinesiske økonomien, ettersom man lenge har vært bekymret for at svakheten i eiendomsmarkedet skal skape en slags snøballeffekt for økonomien for øvrig. Får vi bekreftet at tredje kvartal var et unntak, ser man umiddelbart lysere på fremtiden, tror han.

Han påpeker at smittetallene kan endre denne situasjonen raskt, og at den store frykten er at økte smittetall vil føre til at byer og bedrifter blir stengt ned. Dette vil ramme kinesisk økonomi hardt, men også vesten ved at problemene i forsyningskjedene vil forsterkes, ifølge Bruce.

Utover dette kommer det noen foreløpige industriindekser fra USA neste uke, som kan si noe om hvorvidt ubalansene og problemene i forsyningskjedene tiltar eller avtar.

Ellers blir det viktig å følge med på smittetallene, sier Bruce.

– Men det virker nå som at de fleste landene i vesten har erfart at omikron fører til få innleggelser, i alle fall på intensivavdelingene. Og at de økonomiske konsekvensene dermed bli mindre enn hva man tidligere fryktet. Derfor tror jeg flere land kommer til å fortsette å bygge ned tiltak, i tillegg til at det allerede er land som ikke har innført veldig inngripende tiltak ennå, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.