For en uke siden ble det klart at svenske tilsynsmyndigheter, Finansinspektionen, har åpnet formelle undersøkelser mot det svenske oppkjøpsfondet EQT for mulig brudd på innsideinformasjonsreglene.
Det gigantiske oppkjøpsfondselskapet overrasket markedet da det i starten av september meldte at mange av selskapets øverste sjefer og partnere hadde solgt aksjer for 23 milliarder kroner etter at bindingstiden for disse aksjene var forkortet med ett år.
Blant dem som solgte, var den norske konsernsjefen Christian Sinding og den norske partneren Anders Misund.
Måten salget skjedde på, skapte sterke reaksjoner, og Finansinspektionen ba først om en redegjørelse, før det besluttet å gå videre med en formell undersøkelse.
Konkret er spørsmålet hvorvidt oppkjøpsfondet kunne vente i ukevis med å melde fra til markedsaktørene om beslutningene som var tatt om å løse opp bindingstiden og tillate et nedsalg.
Sendte brev
Torsdag kveld sendte styreleder Conni Johnsson og toppsjef Christian Sinding et brev til oppkjøpsfondets kunder, som er pensjonsfond og velstående privatpersoner og familie-forvaltningsselskaper over hele verden.
«Vårt syn er at vi har gjort alt korrekt», skriver de to til kundene.
I brevet viser de til at EQT har fått råd hele tiden underveis fra ledende advokater og fastholder at de har gjennomført transaksjonen i tråd med de europeiske bransjestandarder.
Det var svenske SvD Næringsliv som først omtalte saken fredag. Brevet ble fredag kveld også lagt ut på EQTs nettsider.
De to skriver videre at de tar de formelle undersøkelsene til det svenske Finanstilsynet svært alvorlig, samarbeider med tilsynet og avventer deres evaluering.
Sinding har ikke besvart DNs henvendelser lørdag, og har tidligere ikke ønsket å kommentere saken.
EQTs kommunikasjonsdirektør Rickard Buch skriver til DN lørdag at selskapet ikke har ytterligere kommentarer:
– Det er vår oppfatning at informasjonen som er gitt er korrekt og vi har innhentet ekstern rådgivning. Transaksjonen ble utført i henhold til europeiske standarder, skriver han.
Endret bindingstiden
Sinding og Johnsson utdyper i brevet at de så behov for å endre bindingstiden som ble avtalt ved børsnoteringen i 2019. Årsaken var at spørsmålet ble tatt opp av aksjonærer i lys av den store verdiøkningen på aksjene deres, som var ventet å materialisere seg i perioden mellom 2022 og 2024.
«Vi konkluderte med at saken måtte håndteres proaktivt av både interne og eksterne årsaker», skriver de to EQT-toppene i brevet til kundene.
Samtidig som EQT-innsiderne fikk lov til å selge aksjer som tilsvarer totalt seks prosent av selskapet ett år før tiden, ble bindingstiden for resten av aksjene som kunne selges neste år forlenget. Halvparten av pengene fra aksjesalget skal investeres i EQT-fond. Neste bindingstid utløper nå i september 2023.
DN skrev i slutten av juli at EQT-toppene Christian Sinding og Anders Misund hadde doblet børsverdiene til 20 milliarder siden nyttår. Like etter nådde aksjekursen en foreløpig topp.
– Med dagens prising blir man enda mer avhengig av å lykkes med å transformere og vokse de virksomhetene man investerer i, da dette blir eneste måten å skape verdi. Det har alltid vært EQTs fokus. Samtidig er det viktig å huske på at vi har et eksepsjonelt sterkt marked akkurat nå. Vi bør ikke anta at dette er den nye normalen, sa Anders Misund da.
Ventet
All innsideinformasjon, altså sensitiv informasjon om et selskap, skal i utgangspunktet offentliggjøres for investorer og andre så snart som mulig. Det er imidlertid unntak i regelverket, for eksempel om det vil være til skade for selskapet om opplysningene blir offentlig kjent – som hvis selskapet er i forhandlinger om et stort oppkjøp.
Den svenske avisen Dagens Industri har skrevet at EQT ga sine banker oppdrag om å sondere interessen for å kjøpe innsideres aksjer allerede 16. august. Oppkjøpsfondselskapet bestemte seg allerede da for å vente med å opplyse om det.
31. august bestemte EQT-styret at selskapets sentrale partnere og sjefer kunne selge ned seg ned tidligere.
Først etter børsslutt en uke senere, 7. september, meldte EQT fra til markedet.
På spørsmål om EQT-toppene solgte i frykt for et markedskrakk, svarte kommunikasjonsdirektør Rickard Buch:
– Vi ser alltid på måter å forbedre EQT, og så at lockup-perioden fra børsnoteringen rett og slett ikke oppfylte formålet lenger, og da er det vår plikt å revurdere og handle. I tillegg skaper dette også et mer ryddig marked for aksjer i EQT og øker likviditeten i aksjen.
Nedsalget og endringen i den opprinnelige lockup-avtalen ble møtt med sterk kritikk. Sjefjurist Sverre Linton i Aksjesparernes forening i Sverige mente endringen skader omdømmet til både EQT og markedet:
– Som investor må du kunne føle deg trygg på forpliktelsene et selskap gjør, og slike hendelser skader den tilliten, både for det enkelte selskap og for aksjemarkedet, sa han til DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.