– Etter at to uker av 2021 er passert synes den sterke utviklingen i aksjemarkedet fra slutten av fjoråret å fortsette, skriver Nordea-strategene Erik Bruce og Joachim Bernhardsen i sin ukesrapport.

De skriver at markedet har fått god hjelp fra en ny finanspolitisk stimulipakke i USA og etter at det ble kjent at Demokratene tar kontrollen over Kongressen.

– Det er imidlertid ikke til å komme fra at stemningen i markedet er euforisk. 90 prosent av selskapene på S&P 500 handler nå over 200 dager glidende gjennomsnitt. Det har bare skjedd to ganger siden år 2000, så det lukter et noe roligere tempo i markedet på kort sikt, skriver de videre.

Neste uke vil preges av at de store bankene i USA vil legge frem fjerdekvartalstall. Det er ventet at selskapene på S&P 500 leverer inntjening som ligger ti prosent lavere enn for ett år siden. Samtidig vektlegger de at analytikere har en tendens til å være negative til gjeninnhentingen i inntjeningen i kjølvannet av en resesjon.

– Til syvende og sist tror vi selskapenes inntjening vil fortsette å overraske på den positive siden, i tråd med det historiske mønsteret. Det vil gi medvind til aksjemarkedet gjennom 2021, skriver strategene.

Dette skaper bekymringer

USAs påtroppende president Joe Biden har foreslått en ny kraftig stimulipakke på 16.000 milliarder kroner, som kommer på toppen av den som ble vedtatt på tampen av fjoråret.

– At det blir ytterligere kraftfull støtte til økonomien virker imidlertid klart. At amerikansk økonomi trenger støtte så vi klart i de siste arbeidsmarkedstallene. Viruset sprer seg raskt og restriksjoner og smittefrykt rammer økonomien, skriver Bruce og Bernhardsen.

Ytterligere stimuli blir generelt godt mottatt i aksjemarkedet, men spørsmålet mange stiller nå er imidlertid om de blir for sterke, trekker Nordea-strategene frem.

– Når nok er vaksinert og økonomien kan åpne opp vil ikke bare de fleste ha solid løpende inntekt nok til å øke forbruket kraftig. Ekstraordinær høy inntekt under pandemien sammen med «tvunget» lavt forbruk betyr store oppsparte midler som potensielt kan gå til forbruk. Kombinasjonen sterk etterspørsel og en tilbudsside som i alle fall midlertidig kan være noe svekket kan gi flaskehalser og prispress enkelte steder, utdyper de.

– Mens største nedsiderisikoen i 2020 var svak vekst og vedvarende lav inntjening er bekymringen nå for sterk vekst og at Feds ekstraordinære støtte forsvinner.

Bredere oppgang

– Med utsikter til et markant oppsving i veksten så snart restriksjonene letter har rotasjonen ut av pandemiens vinnere og inn i tapersektorene fortsatt, skriver Bruce og Bernhardsen og utdyper at sykliske aksjer, som svinger i takt med den generelle økonomiske utviklingen, vil gjøre det bra.

De tror også på en viss rotasjon inn i verdiaksjer med «betydelig potensial utover året». Dette er selskaper der egenkapitalen er lavt priset på markedet, typisk bank og bilindustrien, i motsetning til vekstaksjer som er høyt priset fordi inntjeningen er ventet å øke mye.

Strategene trekker frem at fremvoksende økonomier har prestert sterkt fra slutten av 2020 og så langt i år.

– Fjorårets aksjemarked var i stor grad preget av sterk utvikling i USA, der oppgangen igjen var drevet av noen få teknologiselskaper. Det ble trukket frem som et svakhetstegn at oppgangen var såpass «smal». I år derimot er oppgangen langt bredere, både på tvers av sektorer og regioner, skriver de.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.