Nye nedstenginger i Europa har ført til at en allerede rekordhøy sparing blant husholdningene øker enda mer. Det kan være som bensin på bålet når gjeninnhentingen starter etter at vaksineringen er fullført, skriver Bloomberg.
Husholdninger i eurosonen samlet store mengder kontanter da virksomheter måtte stenge over lengre tid i fjor vår. Etter en ny nedstengingsbølge sitter de nå på 500 milliarder euro som ellers ville blitt brukt på restauranter, shopping og reiser, ifølge beregninger fra bank - og forsikringskonsernet Allianz SE.
Det tilsvarer over 5000 milliarder norske kroner.
I Norge tror SSB at husholdningene vil øke forbruket med 8,1 prosent i 2021, det høyeste siden jappetiden på 80-tallet. Nordmenns bankinnskudd vokste med 120 milliarder kroner i 2020.
Annerledes enn finanskrisen
Utviklingen videre avhenger av om arbeidsledigheten kan holdes i sjakk og om traumene som følge av pandemien vil vike for optimisme. Selv om kontantoppbyggingen er ujevnt spredt, mener økonomer at forbrukerne vil bruke penger igjen dersom de får sjansen, noe som var tilfelle i fjor sommer da det ble sluppet opp på mange av de strenge tiltakene.
– Besparelser vil reduseres fra andre kvartal 2021. Erfaringen fra fjoråret viste at fordi sjokket var selvpåført gjennom begrensninger som vi klarte å bli kvitt, fantes det oppdemmet etterspørsel som til sammenligning ikke var der under finanskrisen, sier Berenberg-økonom Florian Hense til Bloomberg.
Sjeføkonom i Allianz, Ludovic Subran, anslår at frigjøringen av oppsparte midler kan bidra med ett prosentpoeng til bruttonasjonalproduktveksten for 2021.
Bloombergs gjennomgåelse av spådommene til økonomer anslår en vekst i euroområdet på 4,6 prosent i år, etter en historisk nedgang på 7,4 prosent i 2020. Bloomberg Economics spår en vekstrate på 4,8 prosent.
Ufrivillig sparing, ikke drevet av forsiktighet
I Frankrike falt spareraten, andelen av husholdningenes disponible inntekt som ikke ble brukt, nesten tilbake til nivået før krisen da butikker og restauranter åpnet igjen i fjor sommer.
Etter den nye sparetoppen, bør forbruket komme tilbake igjen etter hvert som helsesituasjonen forbedres, ifølge Bank of France 14. desember.
Den europeiske sentralbanken (ECB) fant i september at forbrukere stort sett sparte penger ufrivillig, og ikke på grunn av forsiktighet. Institusjonen sa i de siste anslagene 10. desember at den forventer at forbruket vil komme seg i år og overgå nivået før krisen i midten av 2022.
Inntil videre vil oppblomstringen av pandemien, med påfølgende stenging av restauranter, barer og grenser sannsynligvis bety at forbrukerne vil se bankbalansene vokse enda mer.
Arbeidstagere i EU har også erfart at nedstenginger ikke nødvendigvis betyr permisjoner eller oppsigelser, etter som bedriftene justerer sin virksomhet og myndighetene gjør alt de kan for å unngå en økning i arbeidsledighet. Tyskland rapporterte om et overraskende fall i arbeidsledigheten i desember, den sjette måneden med tilbakegang, til tross for landets økte begrensninger for å få smitten under kontroll.
I Norge er det ventet at rundt 4,5 prosent av arbeidsstyrken vil være uten jobb neste år. Det tilsvarer 125.000 personer. Det er dessuten ventet en mager lønnsvekst på rundt to prosent.
– Sparingen er ingen trylledrikk for økonomien
Men økonomer advarer om risikoen for at bare en liten del av de oppsparte midlene raskt finner veien tilbake til økonomien, ettersom det fortsatt vil være høy usikkerhet knyttet til jobb og inntekt for mange europeere. Regjeringenes støttepakker som har bidratt til å sikre manges inntekter gjennom nedstengingene vil ikke vare for alltid.
– Jeg er ikke sikker på at sparingen er en trylledrikk som kommer til å drive gjenvinningen i en lengre periode. Det vil enten drive den veldig kraftig i en kort periode, eller det vil være en slags bakgrunnsstøtte over en lengre periode, sier Jacob Nell, økonom i Morgan Stanley til Bloomberg.
Den ujevne fordelingen av oppsparte midler er et annet moment som reiser spørsmål om hvor raskt midlene vil bli frigitt fra husholdningene. En studie fra Frankrikes Council of Economic Analysis viste at halvparten av den ekstra sparingen under den første bølgen av pandemien tilfalt de ti prosent av husholdningene med landets høyeste inntekt, mens gjelden økte for de fattigste.
Ifølge Tysklands Bundesbank kan konsentrasjonen av sparing blant samfunnets rikeste bety at formuene deres øker uten at det får særlig fordeler for resten av samfunnet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.