Norske småsparere fortsetter å satse penger på små, nesten ukjente, og ikke minst grønne aksjer på børsene. De fleste av disse ferske, børsnoterte selskapene har liten historikk å vise til – men ambisiøse vekstmål, og prises dermed med høy risiko. Da må de små aksjesparerne tenke seg godt om – og finne frem kalkulatoren, ifølge finansprofessor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.
– Mange småaksjonærer raser inn i aksjemarkedet uten å regne, sier han.
Spesielt på Euronext Growth (tidligere Merkur Market), er det mange slike små vekst-aksjer, og Johnsen har merket seg at småinvestorene satser pengene på noen få aksjer, fremfor en bredere portefølje.
– De satser på en, kanskje to hester, i et løp hvor det er åtte hester. Men de burde egentlig satse på alle åtte for å sikre at de kommer ut av det med noen av pengene de har satset. Det er tendenser til at folk er påvirket av at kurser bare går en vei, opp. Da er det lett å hive seg på, og så blir det en tippekonkurranse, sier Johnsen.
Johnsen regnes som en av arkitektene bak Oljefondet, og sitter blant annet i styret i blokkjede-selskapet HarmonyChain, som sikter mot børsnotering.
Den kjente finansprofessoren poengterer at systematiske, empiriske studier av småsparere i aksjemarkedet viser at de får svakere resultater enn de profesjonelle. Kort oppsummert handler de for mye og for ofte, og har en tendens til å tro på momentum i mye større grad enn proffene.
Johnsen håper småaksjonærene holder seg innenfor det de kan tape, men synes ikke man kan kritisere alt som lukter av tapsmuligheter.
– Denne perioden er et fantastisk eksperiment, og læringsmulighet for mange investorer. Men det som er viktig, er at småinvestorene taper litt. De lærer ikke noe av at markedet bare går opp. Så det er bra hvis de taper litt, men ikke for mye. Hvis du har satset hus og eiendom, med lånte midler i tillegg, fordi alt bare går opp, så er det ikke bra. Blir det for mye tap kan det lede til mulige legitimitetsproblemer for noe som tross alt er en viktig børs, sier Johnsen.
Frykter innblanding
Han er positiv til Euronext Growths funksjon, der det er enklere og går raskere for et selskap å komme seg på børs, og få tilgang til kapital. Samtidig frykter han at børsen kan miste legitimitet hvis småinvestorer føler seg lurt, og taper mye penger.
– Det er spennende, et eventyr med alle listingene på Euronext Growth. Problemet er å få tak i regnskapene for å regne på dem. Euronext Growth krever mindre informasjon og har mindre adgangskrav, så selskapene kommer inn uten særlig forhistorie. Det som vil skje, er at noen ting som kommer raskt opp, vil gå raskt ned. Mange vil brenne fingrene, og vi får håpe det ikke fører til at politikerne blander seg inn for å regulere. Da blir tanken: Dette var en boble, og da blir det veldig lenge til vi får lignende gode tider for børsnoteringer, sier han.
Falt 30 prosent etter dobling
Et av de ferske grønne selskapene på Euronext Growth, er hydrogenselskapet HydrogenPro. Selskapet, som bygger og selger anlegg for å produsere hydrogen, har føket til værs på børsen, og doblet seg på tre måneder, før aksjen har falt mer enn 30 prosent den seneste måneden.
Mandag la HydrogenPro frem sine fjerdekvartalstall, som viste omsetning på 15,6 millioner kroner, og resultat før skatt på minus 1,9 millioner kroner.
I den forbindelse tvitret forvalter Thomas Nielsen i First Fondene følgende:
«HydrogenPro kom med tall i dag, men jeg klarte ikke finne kontantstrømsoppstilling der. Jeg som er dårlig til å lete, eller er det ikke krav om dette på Euronext Growth?»
Kontantstrømoppstilling viser hvor mye penger som faktisk går inn og ut av et selskap i løpet av perioden. HydrogenPro viste frem en balanse- og en resultatoppstilling, men ingen oversikt over kontantstrømmene.
– Selv om fremtidsutsiktene kanskje er viktigst, så synes jeg det det var veldig tynt regnskapsgrunnlag å basere en investering på. Litt derav tweeten. Jeg håper folk bruker litt tid på å undersøke selv. Risiko kan være mange ting, og det å analysere risiko er veldig undervurdert, i forhold til å få gode, langsiktige resultater. Om en volatil aksje stuper 50 prosent, så må den altså stige hele 100 prosent igjen for å komme i null, sier Nielsen.
Mens et selskap notert på hovedlisten på Oslo Børs må følge den såkalte Ifrs-regnskapsstandarden, der det er påkrevet med en kontantstrømoversikt, står Euronext Growth-selskapene fritt til å følge andre regnskapsstandarder for rapportering.
Nielsn vil ikke gå inn på om enkeltselskaper innenfor det grønne er overpriset.
– Det er vanskelig å se at en verdsettelsesmetode kan brukes likt på alle, da de driver med såpass ulike ting. Men til slutt vil matematikken og fakta vinne, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.