Tesla-aksjen opphever tilsynelatende tyngdekraften. Aksjen har steget rundt 60 prosent hittil i år, og ble i oktober det femte selskapet i verden til å passere en markedsverdi på 1.000 milliarder dollar. Det har fått mange finanseksperter til å klø seg i hodet.

En av dem som har satset pengene på aksjen, er Sander Dæhlie (24), yngstesønnen til skilegende og investor Bjørn Dæhlie. De har fortsatt klokkertro på elbilselskapet.

– Jeg ser på Tesla som en helt unik mulighet, som Amazon, Apple og Google var i sin tid, og jeg tror det med tiden blir verdens største selskap. Det er en mulighet som kommer én gang i tiåret, og jeg følte jeg måtte utnytte den sjansen, for jeg vet ikke om jeg vil få en så klar investeringsmulighet igjen innenfor mitt ekspertiseområde, sier han.

Tidligere i høst ble det kjent at han hadde overtalt faren og sin eldre bror Sivert om å investere 11 millioner kroner av familieselskapets kapital i Tesla-aksjer etter børsfallet i fjor vår. Dæhlie-familiens Tesla-investering har hittil gitt en gevinst på rundt 35 millioner kroner.

Sander Dæhlie (sønn av Bjørn Dæhlie) tok 11 millioner av familiens formue for å satse på Tesla, og har tjent rundt 35 mill. Han har tro på at aksjen skal videre opp.
Sander Dæhlie (sønn av Bjørn Dæhlie) tok 11 millioner av familiens formue for å satse på Tesla, og har tjent rundt 35 mill. Han har tro på at aksjen skal videre opp. (Foto: Javad Parsa)

– Nå begynner egentlig moroa

Mye av uenigheten rundt verdsettelsen av Tesla er knyttet til hva slags type selskap det skal defineres som. Driver det virksomhet innen fornybar energi, teknologi eller er det en bilprodusent?

Alle tre, mener Dæhlie, som ikke ville vært så optimistisk dersom Tesla var et rent bilselskap. Han trekker frem potensielle inntektsstrømmer som selvkjørende biler, energi, batterilagring og forsikring, som åpner muligheter for å gå inn i forskjellige markeder.

Dæhlie opplever at en del analytikere og investorer begynner å vurdere Tesla mer som et selskap innen teknologi og kunstig intelligens.

– Det er godt å se at det endelig snur, for det er ikke så lett å være motstrøms, at jeg som student skal si imot mange i finanseliten som jeg respekterer høyt. Jeg har gått tilbake til analysene mine flere ganger og spurt meg selv om det er noe jeg ikke ser. Men så kommer jeg til samme konklusjon hver gang. Nå begynner egentlig moroa, mener jeg. Nå vil vi få se realiseringen av det grunnlaget som er lagt.

Han mener at dersom man antar at kostnadsforbedringene de siste årene fortsetter til en viss grad, og at selskapet når målet sitt om å produsere 20 millioner biler i 2030, kan det rettferdiggjøre dagens kurs. Legger man til full selvkjøring og energi, tror han kursen kan fortsette videre oppover.

– Hva anser du som de største risikoene for Tesla?

Det kan komme konkurrenter som plutselig investerer like mye og leverer like gode produkter på sikt, men jeg ser ikke det i nærmeste fremtid. Den største risikoen på lang sikt er tilgang på nok batterier. For at Tesla skal nå målene sine er man nødt til å øke tilgangen på batterier, både gjennom resirkulering av eksisterende batterier og utvidelse av hele leverandørkjeden, sier han.

– En ny short kan bli aktuell

Forvalter Jan Petter Sissener var short i Tesla med rundt 2,3 prosent av fondet Sissener Canopus, tilsvarende 63 millioner kroner. En short er et veddemål på at aksjen skal falle. Han lånte inn aksjer, solgte dem videre, og satset på at aksjen falt så han kunne kjøpe aksjene billig tilbake og levere dem tilbake. Etter hvert som Tesla-aksjen steg og steg, kvittet imidlertid Sissener seg med posisjonen.

I desember i fjor flagget han at han i stedet hadde kjøpt salgsopsjoner i selskapet, instrumenter som gir deg muligheten – men ingen plikt – til å selge en aksje til en forhåndsdefinert pris i fremtiden.

Fondsforvalter Jan Petter Sissener er fortsatt skeptisk til Tesla.
Fondsforvalter Jan Petter Sissener er fortsatt skeptisk til Tesla. (Foto: Fredrik Bjerknes)

– Vi har parkert Tesla som en av våre mest mislykkede investeringer, og der befinner den seg fortsatt. Vi følger med, og generelt er vi skeptiske fordi vi tror renten skal videre opp. Så en ny short kan bli aktuell, men den økende koronasmitten nå kan utsette det litt, sier han.

– Vi har parkert Tesla som en av våre mest mislykkede investeringer, og der befinner den seg fortsatt
Jan Petter Sissener

Sissener Canopus har for tiden gjenværende salgsopsjoner i Tesla som utgjør 0,86 prosent av fondets verdi.

– Bilene er ikke unike, og etter min mening dårligere enn tilsvarende modeller fra Volkswagen og Mercedes. Bilmarkedet er overfylt, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal betale 365 ganger inntjeningen for Tesla når jeg kan kjøpe Daimler eller Volkswagen for syv ganger inntjeningen. Worst case er at Tesla faller ned på lignende multipler som konkurrentene, sier Sissener, og viser til forholdstallet mellom aksjekursen og anslått resultat per aksje, såkalt P/E.

Han mener Tesla er helt avhengig av toppsjefen Elon Musk for å få markedsført aksjen, men at selv den medievante gründeren vil slite med å opprettholde den positive kursutviklingen.

– Han er en cowboy, men en jævla flink cowboy, og han har jo skapt verdier. Men nå må han snart gjøre noe dramatisk nytt for å forsvare markedsverdien, og det tror jeg selv ikke han klarer.

– «Aldri short en drøm»

Forvalter Marius Borthen og hans Blueberry Capital-fond var short i Tesla-aksjen noen uker rundt månedsskiftet desember/januar for ett år siden.

Triggeren da var at Tesla ble innlemmet i den brede samleindeksen S&P 500, noe som skapte et enormt kjøpepress fra indeksfond og andre aksjefond som skygger nøkkelindeksen tett – og blir målt på om de gjør det like bra som den. Disse fondene, som uten aksjen i porteføljen ville sett ut som tapere om Tesla steg voldsomt, gikk da inn i aksjen. Borthen stengte posisjonen med et tap på 2–3 prosent da kursfallet han ventet på uteble.

Forvalter Marius Borthen og hans Blueberry Capital lyktes ikke med Tesla-shorten, men vil vurdere å prøve på nytt.
Forvalter Marius Borthen og hans Blueberry Capital lyktes ikke med Tesla-shorten, men vil vurdere å prøve på nytt. (Foto: Aleksander Nordahl)

– Men selskapet er fortsatt latterlig dyrt, og kommer garantert til å gå på trynet en eller annen gang. Vi kommer sikkert til å gå short igjen om vi føler triggerne er på plass for det, men ikke ennå, sier han.

Borthen legger til at han egentlig er veldig forsiktig med shortposisjoner fordi nedsiden er ubegrenset – aksjen du skal kjøpe for å levere tilbake kan i prinsippet stige så høyt som helst. Det er ifølge ham uansett lettere å shorte selskaper der verdiene er mer konkrete, som skip, rigg og fly.

– «Aldri short en drøm», heter det vel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.