Etter en optimistisk start snudde stemningen betraktelig mot slutten av handelsdagen på Wall Street onsdag.

Slik ser det ut ved stengetid:

  • Industritunge Dow Jones steg 0,14 prosent.
  • Teknologitunge Nasdaq falt 1,25 prosent.
  • Samleindeksen S&P 500 falt 0,46 prosent.

Fallet for Nasdaq og S&P 500 kom etter at USAs sentralbank, Fed, slapp sin siste rentebeslutning før presidentvalget i USA i november. Som ventet ble renten holdt uendret nær null, samtidig som at sentralbanken signaliserte at renten kommer til å forbli på dagens nivåer ut 2023. Dette er i tråd med Feds nye strategi som innebærer at det nå vil tolerere høyere inflasjon enn to prosent i perioder i tiden fremover, for å støtte opp om gjeninnhentingen i amerikansk økonomi.

Debutant til værs

Onsdag hadde skylagringsselskapet Snowflake sin første børsdag, og aksjen gikk rett til værs.

Blant investorene var milliardæren Warren Buffet, også kjent som «Orakelet fra Omaha». Hans Berkshire Hathaway tegnet seg for aksjer i Snowflake for 250 millioner dollar i emisjonen i forbindelse med børsnoteringen, og sikret seg ytterligere fire millioner aksjer til åpningspris.

Ved åpning ble aksjen omsatt til 245 dollar per aksje, mot tegningskursen på 120 dollar. Ved stengetid onsdag ble aksjen omsatt til 253,93 dollar.

Ifølge CNBC økte dermed Buffets beholdning i selskapet fra 730 millioner dollar, basert på tegningskursen, til rundt 1,55 milliarder dollar ved stengetid. Dermed kunne han konstatere en papirgevinst på mer enn 800 millioner dollar på aksjen på dets første handelsdag.

Det tilsvarer om lag 7,2 milliarder kroner etter dagens kurs.

At Buffett gikk inn i aksjen ved notering er nemlig et høyst uvanlig trekk fra den legendariske investoren, som tidlig har uttrykt avsmak mot å kjøpe aksjer i selskaper rundt dets børsdebut. Sist gang han gjorde noe lignende var da bilselskapet Ford ble børsnotert i 1956.

Børsnoteringen ble ifølge CNBC den største «software»-børsnoteringen noensinne. Ved åpning ble selskapet priset til 67,94 milliarder dollar, en femdobling fra markedsverdien i januar.

Nytt tek-fall

Blant nøkkelindeksene var det altså teknologitunge Nasdaq som falt mest. Apple og Facebook falt henholdsvis 2,5 og 3,3 prosent, mens Amazon og Netflix falt 1,4 og to prosent.

Tesla falt på sin side 1,78 prosent, til sluttkurs 441,76 dollar.

Den tidligere kamerautstyrprodusenten Eastman Kodak steg over 30 prosent. Det kom etter at en intern granskningskomité konkluderte med at ingen lover ble brutt da selskapet annonserte et statlig lån tidligere i år. Formålet med lånet er å utvikle ingredienser til synonympreparater for å behandle koronaviruset.

Nullrente ut 2023

Tidligere onsdag kveld norsk tid ble det klart at USAs sentralbank, Fed, holder renten uendret nær null. Fra onsdagens møte ble det også klart at sentralbanken ser for seg at renten bli værende på nåværende nivå ut 2023.

Det kom etter at Fed i slutten av august varslet at det i perioder i tiden fremover vil tolerere høyere inflasjon enn to prosent.

Det brøt med det dominerende rammeverket som har vært på plass siden 1980-tallet, der pengepolitikken i stor grad har handlet om å holde prisstigningen, altså inflasjonen, så lav som mulig.

Fremover vil altså Fed sikte mot et gjennomsnittlig inflasjonsmål, i stedet for et mål om en inflasjon på to prosent.

Onsdag møttes Feds «Open Market Committee» for siste gang før presidentvalget i november, og for første gang siden ovennevnte strategi ble omfavnet.

Renten ble, som ventet, holdt uendret nær null. Samtidig signaliserte Fed at det vil holde det nåværende rentenivået ut 2023,og at det tar sikte på å holde inflasjonen på et moderat nivå over to prosent, slik at inflasjonen over tid i snitt vil ligge på to prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.