Hovedindeksen på Oslo Børs steg til slutt 1,57 prosent onsdag, og fortsatte dermed oppgangen for tredje dag på rad.

Ellers i Europa var det imidlertid røde piler. Euronext 100 i Frankrike, Frankfurt DAX og den brede Stoxx Europe 600-indeksen falt alle forsiktig.

Dagens mest omsatte aksje ble Equinor som steg 3,3 prosent, etterfulgt av Hydro og DNB som steg henholdsvis 4,7 og 0,4 prosent.

Blant Børsens 25 største selskaper var det kun syv som endte onsdagen med fall.

Uransakelige markeder

Etter en blandet utvikling i Asia natt til onsdag, der børsindeksene i Japan, Sør-Korea og Australia var noe opp, mens både Kina og Hong Kong var litt ned, var signalene fra de største europeiske markedene at de vil åpne litt opp onsdag.

Og Oslo Børs skjøt fart fra start klokken 0900. Etter få minutter var hovedindeksen opp nesten to prosent. En halv time senere var oppgangen moderert noe til 1,2 prosent.

Christian Lie i Formuesforvaltning beskriver aksjemarkedene som uransakelige og sier han «egentlig har gitt opp å spå den kortsiktige børsutviklingen».

– Men vi har sett historisk at det etter en lang periode med dårlig stemning gjerne skal små positive signaler til før stemningen snur. Men vi må ha i bakhodet at det er lite fundamentalt nytt. Det er få av de driverne som trakk markedene ned som har snudd i definitiv positiv retning. Vi har fortsatt en betydelig pengepolitisk innstramming foran oss. Sentralbanksjefene har også poengtert at det kan bli utfordrende å få kontroll med inflasjonen uten negative ringvirkninger for økonomien, sier han.

Pessimisme

Onsdag morgen kom inflasjonstall for april i Storbritannia på ni prosent det siste året, noe lavere enn ventet.

– Stemningen på børsene er veldig skjør. Kommer det eksempelvis negative inflasjonssignaler, kan det påvirke børsutviklingen. Vi har sett at stemningen blant mange investorer har blitt veldig pessimistiske. Mange private investorer har begynt å selge seg ut av aksjefond og store hedgefond har tatt ned eksponeringen mot aksjer markant, sier Lie.

– Samtidig ser det ut som markedene priser inn at det er større sannsynlighet for resesjon enn for stagflasjon, sier han.

Stagflasjon innebærer at veksten svekkes samtidig som inflasjonen holder seg høy og presser rentene opp.

– Blant annet har de lange rentene falt noe tilbake. Det tyder på at markedene begynner å prise inn at man ikke trenger å heve rentene like mye som vi kanskje så for oss for noen uker siden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.