Hovedindeksen på Oslo Børs steg fra start tirsdag. Oppgangen fortsatte utover dagen, og hovedindeksen endte til slutt med en oppgang på 2,06 prosent.
De store oljeselskapene, Equinor, Vår Energi og Aker BP, har hittil steget markant. Vår Energi ledet an med en oppgang på 6,22 prosent. Equinor og Aker BP steg henholdsvis 4,53 og 2,93 prosent.
Oljeprisen var på 89 dollar fatet da Børsen stengte, etter å ha stupt fem prosent mandag ettermiddag. Bakgrunnen for fallet var en artikkel i Wall Street Journal om at oljekartellet Opec+ planla å øke den daglige produksjonen med 500.000 fat fra og med 4. desember, noe som raskt ble tilbakevist av Saudi-Arabia.
Saudi-Arabias energiminister, prins Abdulaziz bin Salman Al-Saud, sier tvert imot at Opec+ kan vurdere nok et produksjonskutt, ifølge Reuters. Ved oktober-møtet kuttet oljekartellet produksjonen med to millioner fat, etter at blant annet Saudi-Arabia hadde gitt uttrykk for at oljeprisene i det finansielle markedet ikke reflekterte hvor stramt det fysiske markedet er.
Eikas investeringsdirektør Gaute Eie konstaterer at de kraftige svingningene er et godt eksempel på hvor vanskelig det er å navigere som investor nå. Han tror ikke på noen snarlig kollaps i oljeprisen, med henvisning til at Opec tidligere har vist seg villig til å gjennomføre produksjonskutt for å holde oljeprisen oppe.
Eie forsøker nå å ta et overordnet blikk på markedet.
– Det vi synes er spennende, er å se hva slags type aksjer folk vil ha inn mot slutten av året. Er det bare det som har vært bra, som shipping, olje og oljeservice, eller er det noen som tør å prøve seg på det som har gått dårlig, spør Eie.
Kraftig inflasjonsfall?
Eie tror det er lurt å ha en fot i begge leire. Hvordan teknologiaksjene vil gjøre det fremover, vil langt på vei avhenge av rentenivået, som igjen vil bestemmes av inflasjonen.
I oktober var årsveksten i konsumprisindeksen i USA på 7,7 prosent, ned fra en topp på 9,1 prosent i juni. Etter at energiprisene har falt kraftig og den amerikanske sentralbanken har hevet renten fra null til fire prosent så langt i år, er det bredt ventet at totalinflasjonen vil falle ytterligere i tiden fremover – ikke minst fordi neste års inflasjon vil måles mot et allerede høyt utgangspunkt.
– Hvis du ser på sammensetningen av konsumprisindeksen, så står energi og råvarer for over 30 prosent av totalen. Da skal det godt gjøres å få inflasjon på syv-åtte prosent neste år, sier Eie.
Den amerikanske sentralbanken styrer etter et langsiktig inflasjonsmål på to prosent.
– Bolig står også for 30 prosent av konsumprisindeksen, og vi ser at det stopper opp i boligmarkedet. Jeg tror vi vil kunne få noen veldig hyggelige inflasjonstall neste år, og da kan du snu taperlisten fra 2022 på hodet. Vi tror årets tapere er neste års vinnere, sier Eie.
– Veldig stram
Eie er likevel klar på at prisen man betaler for å få ned inflasjonen er resesjon, ensbetydende med et kraftig økonomisk tilbakeslag. Fed har et uttalt mål om å svekke arbeidsmarkedet, for å hindre at prisveksten for alvor biter seg fast i de allerede akselererende lønningene.
Isolert sett bør dette være ille for sykliske selskaper, altså de som følger konjunkturene i økonomien. Dette er typisk selskaper innen olje, shipping og finans.
– Det er selvfølgelig litt skummelt, men det er en veldig stram tilbudsside i både shipping og olje, så vi har troen på de aksjene fremover også. Ellers tror vi oljeservice vil utkonkurrere de rene oljeselskapene første halvår 2023, sier Eie. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.