Torsdag formiddag la Finanstilsynet frem rapporten «Finansielt utsyn», som publiseres to ganger i året. Her peker tilsynet på faremomentene som norsk økonomi kan stå overfor.
Det pekes igjen på husholdningenes høye gjeldsbelastning og boligprisene som har økt mye over lang tid. Finanstilsynet mener renteoppgang og økonomisk usikkerhet innebærer økt risiko for et kraftig boligprisfall.
– Mange norske husholdninger er særlig utsatt ved en kraftig renteoppgang, inntektsbortfall og fall i boligprisene. Gjeldsproblemer i husholdningssektoren vil få store økonomiske og finansielle ringvirkninger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding.
Stresstest: Tapene kan bli betydelige
Det er ikke bare boligprisene som har økt mye de siste årene. Også prisene på næringseiendom har økt markant det siste tiåret som følge av vekst i leiepriser og lave avkastningskrav. Bankene har store utlån til næringseiendomsselskaper.
– Kraftig renteoppgang og økte risikopremier kan føre til et betydelig prisfall på næringseiendom og økt kredittrisiko for bankene. Det er også mye gjeld i næringseiendomsselskapene som forfaller de neste årene, og som innebærer en betydelig refinansieringsrisiko, sier Baltzersen.
Finanstilsynet understreker imidlertid at norske banker tilfredsstiller de regulatoriske kapitalkravene, men påpeker også at høyere renter og svakere økonomisk utvikling øker risikoen for at utlånstapene kan stige i tiden fremover.
Tilsynet stresstester norske banker jevnlig. Både testene fra juni og nå i desember viser at tapene kan bli betydelige og tære mye på bankenes kapital.
– God soliditet er avgjørende for bankenes robusthet mot økte tap og gjør at de kan yte lån til kredittverdige kunder selv i dårlige tider. Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene, sier Baltzersen.
I rapporten viser tilsynet til en analyse av næringseiendomsmarkedet gjennomført av Norges Bank. Denne analysen viser at banker i Norge har pant i 49 prosent av samlet estimert markedsverdi av byggearealet for næringseiendom. Videre er 82 prosent av den estimerte markedsverdien til byggene som bankene har pant i, pantsatt av næringseiendomsselskaper.
Dersom man får et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi kan verdien av pantet falle mye, og bankene kan måtte bokføre betydelig utlånstap, skriver tilsynet.
Så mye kan rentebelastningen øke
Finanstilsynet mener norske husholdninger er særlig utsatt ved en kraftig renteoppgang. Når bankene gir lån skal de ta høyde for at du som låntager kan tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng.
Ved en renteøkning på fem prosentpoeng fra nivået i 2020 har Finanstilsynet regnet seg frem til at den gjennomsnittlige rentebelastningen for husholdningene samlet vil øke fra rundt seks prosent til 15 prosent av inntekt etter skatt. For dem som har lånt seg opp mest, vil det slå ut hardere:
- For de med gjeld som er fire ganger større enn inntekt etter skatt vil den gjennomsnittlige rentebelastningen øke fra 12 til 32 prosent. Dette utgjorde om lag 20 prosent av husholdningene i 2020.
- For husholdninger med gjeld større enn fem ganger inntekt etter skatt vil rentebelastningen øke fra rundt 14 til nær 37 prosent. Denne gruppen utgjorde 12 prosent av norske husholdninger i 2020.
Økt fare for stagflasjon
Dette er langt ifra første gang Finanstilsynet advarer mot høy gjeld og høye boligpriser. Det gjorde det også senest i sommer.
De siste månedene har den kraftige prisveksten ridd verdensøkonomien som en mare, og sentralbankene har satt alle kluter til for å kjøle ned økonomien i håp om å lande mykt. Norge er intet unntak. Høy gjeld og høye boligpriser var også faktorer som Norges Bank trakk frem da sentralbanken for en måned siden la frem sin årlige rapport om finansiell stabilitet i Norge.
Ifølge tilsynet er det nå en økt fare for at økonomien skal stagnere samtidig som inflasjonen holder seg høy. Fenomenet er kjent som stagflasjon. I et slikt scenario vil finans- og pengepolitiske myndigheter ha begrensede muligheter til å motvirke et økonomisk tilbakeslag gjennom å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester, skriver tilsynet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.