Totalinflasjonen i USA for juli måned lå på 8,5 prosent.

På forhånd var det ventet at inflasjonen ville ligge på 8,7 prosent. Inflasjonstallene for juli er dermed 0,6 prosentpoeng lavere enn inflasjonen for juni som endte på 9,1 prosent.

Kjerneinflasjonen, altså prisveksten ekskludert energi- og matvarepriser, er uendret fra juni, da den også i juli lå på 5,9 prosent. Også dette er lavere ventet da konsensus i forkant mente kjerneinflasjonen ville ligge på 6,1 prosent.

– Dette var litt lavere enn det markedet hadde forventet, men det ligger fortsatt innenfor utfallsrommet på pluss/minus 0,2 prosent, sier sjeføkonom Anders Johansen i Danske Bank om dagens inflasjonstall.

Sjeføkonom Anders Johansen i Danske Bank
Sjeføkonom Anders Johansen i Danske Bank (Foto: Rodrigo Freitas)

På spørsmål om hvilken innvirkning inflasjonstallene vil ha på Feds neste rentemøte i september, svarer Johansen:

– Siden inflasjonstallene i dag lå på marginen, er sannsynligheten for at Fed setter opp med 0,75 prosentpoeng litt lavere enn tidligere. Avviket er likevel ikke så stort at det påvirkes veldig av det. Det kan vel så være at de gjennomfører en trippelheving etter de sterke arbeidsmarkedstallene og lønnsveksten vi så i forrige uke.

Nøkkelindeksene øker

Etter at inflasjonstallene ble presentert stiger samtlige nøkkelindekser på Wall Street markant i førhandelen. Fra å ligge på en økning på rundt 0,3 til 0,4 prosent, stiger nøkkelindeksene med over én prosent.

Teknologitunge Nasdaq opplever det høyeste hoppet fra å stige 0,48 prosent til 2,39 prosent i førhandelen.

Den brede S&P og industritunge Dow Jones følger et stykke bak og stiger henholdsvis 1,68 og 1,23 prosent.

– Det er nok mange som håper at dette markerer at man nærmer seg toppen av inflasjonen, sier Johansen.

Fallende energipriser

Energiprisene har den siste tiden falt. Spotprisen på råoljen Brent handles onsdag ettermiddag for omtrent 95 dollar fatet. På den siste måneden har oljeprisen falt med 8,5 prosent, og på den siste uken er prisen per Brent-fat ned 4,7 prosent.

De lave energiprisene har ledet markedet til å tro at inflasjonen ble redusert i juli måned. Til gjengjeld har svært sterke arbeidsmarkedstall trukket i retning av en høyere inflasjon enn ventet.

Arbeidsmarkedstallene for juli måned, også kjent som «non-farm payrolls», ble presentert onsdag forrige uke.

På forhånd ventet konsensus en økning i antall arbeidsplasser utenfor jordbrukssektoren på 250.000 for juli. Tallene onsdag forrige uke var det dobbelte med en økning på 528.000 nye arbeidsplasser.

For høy og for lav etterspørsel

I juni måned lå inflasjonen i USA på 9,1 prosent. Det er det høyeste nivået USA har sett siden 1981.

Helt siden i fjor har den amerikanske sentralbanken varslet om at inflasjonen er for høy. I juni førte det til at Fed satte opp renten med en såkalt trippel renteheving. Etter skyhøye inflasjonstall i juni gjennomførte sentralbanken på ny en trippel renteheving i juli.

Når inflasjonen stiger kan dette skje på to ulike måter. Enten er etterspørselen høyere enn tilbudet, eller så faller tilbudet i forhold til etterspørselen. Førstnevnte kan sentralbanken styre ved å sette opp renten, sistnevnte er det derimot vanskelig for sentralbanken å styre, forklarer Johansen i Danske Bank.

– Den stigende inflasjonen i 2022 skyldes både en høyere etterspørsel og et lavere tilbud.

Under korona økte etterspørselen som følge av en vridning mot fysiske varer. Etter gjenåpningen har en del oppdemmet etterspørsel kommet på én gang, forklarer Johansen.

– Samtidig ble tilbudet av varer og tjenester under korona lavere på grunn av nedstengningen, sykdom, problemer i forsyningskjeder og en vridning av etterspørsel til andre varer enn før.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.