Handelsbanken, en av Nordens største kapitalforvaltere med 800 milliarder kroner under forvaltning, tar selskaper som produserer olje og gass helt ut av alle sine fond, både aktivt forvaltede og indeksfond.

Pensjonsforvalteren er den første i Norden til å gjøre dette.

– Det handler om hvor vi tror fremtiden ligger og å nå Paris-målene, men også om å sikre høyest mulig avkastning over tid. Vi kommer nå med helt konkrete tiltak for å gjøre det lettere for kundene å orientere seg, sier Handelsbankens bærekraftssjef Hilde Nordbø.

Utkastelsen er allerede gjort for de fleste fondene.

Parisavtalen går kort forklart ut på at alle land skal lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp, for å sikre at temperaturen på kloden ikke stiger mer enn to grader før århundret er over.

– I utgangspunktet ryker all fossil energi

Utelukkelsesbeslutningen er ifølge Nordbø gjort for å redusere utslipp knyttet til deres porteføljeselskaper. Handelsbanken mener utviklingen i olje- og gasselskapene går for sakte.

Kan dere på sikt bli fristet til å ekskludere flere sektorer på etisk grunnlag?

– Når vi nå ekskluderer olje og gass, blir det i tillegg til blant annet tobakk, alkohol og krigsmateriell tidligere, så det kan høres ut som vi ekskluderer mer og mer. Men vi gjør dette fordi vi ser Parisavtalen og FNs bærekraftsmål som verdens største innkjøpsavtale for næringslivet, sier Handelsbankens investeringsdirektør Christian Dahl.

Hva med tradisjonelle olje- og gasselskaper som har begynt å investere grønt?

– Grensene i seg selv er dynamiske, men i utgangspunktet ryker alle selskaper som har mer enn fem prosent av inntjeningen fra tradisjonell energi.

Handelsbankens forvaltere kan investere i selskaper de mener er i gang med en kraftig, troverdig omstilling.

– Men generelt foretrekker vi utskilte grønne enheter fremfor lapskaus-selskaper som blander brunt og grønt, sier Dahl.

Investeringsdirektør Christian Dahl og bærekraftssjef Hilde Nordbø fra Handelsbanken.
Investeringsdirektør Christian Dahl og bærekraftssjef Hilde Nordbø fra Handelsbanken. (Foto: Hanna Johre)

– Mange gamle menn i blazer er interessert i bærekraft

Er eksklusjonen et trekk for å tiltrekke særlig yngre og kvinnelige kunder?

– Det handler mer om innstilling og verdisett enn kjønn og alder, men vi ser helt klart stor interesse for dette blant nye kunder. Samtidig er det kanskje noen kunder som vil ha spørsmål om hvorfor vi gjør dette, og da må vi være imøtekommende og forklare dette med tanke på både langsiktig avkastning og klimamål, sier Nordbø.

– Det er veldig mange 50-60-år gamle menn i dobbeltspent blå blazer som snakker om bærekraft nå og som ikke gjorde det for fem år siden, supplerer Dahl.

Han innrømmer at de kan risikere å være for tidlig ute. Hvis for eksempel oljeprisen skulle stige til 100 dollar fatet, vil Handelsbankens fond henge etter når oljerelaterte aksjer stiger.

– Men høyere oljepris kan sammenfalle med at annen energi også stiger bra, det ene utelukker ikke det andre, sier Dahl.

Oljeprisen har steget kraftig de siste dagene og er nå over 70 dollar.

– Kortsiktige løft i oljeprisen kan gjøre at våre fond gjør det dårligere i perioder, men vi har tatt denne beslutningen fordi vi mener det kommer til å lønne seg på lang sikt, sier Nordbø.

Storebrand og KLP vil ikke følge

Hos konkurrenten Storebrand, påpeker kapitalforvaltnings-konserndirektør Jan Erik Saugestad at eksklusjon bare er et av flere mulige virkemidler.

Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand.
Jan Erik Saugestad, konserndirektør for kapitalforvaltning i Storebrand. (Foto: Storebrand)

– Målet er ikke virkemiddelet i seg selv, men det man ønsker å oppnå ved å bruke det. Eksklusjoner er et viktig supplement, men vi mener at en kombinasjon av eksklusjon, aktivt eierskap og økte investeringer i løsninger gir best gjennomslagskraft, sier han.

Forvaltere med en tredel av forvaltningskapitalen globalt, Storebrand inkludert, har forpliktet seg til å ha nullutslipp i sine investeringer innen 2050.

– Ulempene ved eksklusjoner er at vi mister mulighet til å påvirke og få selskapene til å omstille seg og bruke sin kompetanse, teknologi og kapital til å utvikle fornybar energi. Eksklusjoner er imidlertid et kraftig signal til selskapene og bidrar naturligvis til å redusere vår eksponering mot klimarisiko, sier han.

Saugestad mener det er viktig å kunne utelukke selskaper som ikke viser vilje til endring, og dem som driver innen sektorer som kull og oljesand, som han mener ikke har livets rett.

– Vi har blant annet utelukket Exxon og Chevron fordi de aktivt motarbeider endring gjennom lobbyvirksomhet, sier han.

KLP og sjef Håvard Gulbrandsen utelukker også kull og oljesand.

– Vi i KLP mener at det å påvirke selskaper gjennom å bruke eiermakten vår er viktig. Slik opplever vi også å bli lyttet til. Det å utelukke selskaper er noe vi bruker som en siste utvei dersom vi ikke opplever å bli hørt. For KLP er det viktig å forstå hva slags effekt våre virkemidler har på utslipp i realøkonomien.

Han sier også KLP bruker eksklusjon på spesifikke områder som de mener ikke er fremtiden for energiproduksjon og for å skaffe olje.

– Men vi mener olje- og gassbransjen er en del av omstillingen til nullutslippssamfunnet, de har kapital og kompetanse til å utvikle ny teknologi for fornybar energi, sier Gulbrandsen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.