Hovedindeksen på Oslo Børs steg 0,7 prosent torsdag.
Med det snur børsen den kjipe utviklingen de siste to dagene, der hovedindeksen til sammen hadde falt 2,66 prosent. Oppgangen kommer etter at børsene i USA omsider løftet seg onsdag etter en traurig start på året. Også i Asia var det full rulle torsdag, der så å si alle markedene steg.
Jekker ned årets oljeanslag
En tungt fallende oljepris bidro onsdag til å trekke ned Oslo Børs, men torsdag stiger prisene noe og handles høyere enn ved børsslutt onsdag.
I en SEB-analyse torsdag, ført i pennen av sjefanalytiker Bjarne Schieldrop og analytiker Ole R. Hvalbye, senker meglerhuset sitt oljeprisanslag for 2023 med fem dollar fatet til 110 dollar fatet. Prisutsiktene for 2024 og 2025 er imidlertid løftet med henholdsvis fem og 15 dollar til 100 dollar fatet og 95 dollar fatet.
Bakgrunnen for høyere anslag frem i tid er lunkne investeringer i olje- og gassleting- og utvinning siden 2014, store investeringskutt under pandemien 2020 og 2021, og en dempet investeringsrespons siden.
Biotek-aksje krakker
Torsdag steg olje- og gasselskapet Equinor 0,6 prosent, gjødselprodusenten Yara steg 2,6 prosent, lakseselskapet Mowi steg 1,4 prosent og Aker BP endte med en oppgang på over én prosent.
Biotekselskapet ArcticZymes Technologies stupte 27 prosent etter selskapet la frem omsetningstall for fjorårets fjerde kvartal som viser at selskapet bommet betydelig på guidingen for 2022. Selskapet prises nå til 2,7 milliarder kroner.
Den norske kronen fortsetter å svekke seg noen øre mot euro torsdag. Gjennom sommeren i fjor begynte kronen å styrke seg, men fra slutten av august, da en euro kostet rundt 9,7 kroner, har den svekket seg betydelig igjen. Nå koster en euro 10,77 kroner.
Så svak har ikke kronen vært mot euro siden høsten 2020.
IMF-topp advarer
Rentenivået i verdens største økonomi USA er toneangivende for hva som vil skje i aksjemarkedene verden over. Onsdag kveld offentliggjorde den amerikanske sentralbanken (Fed) referatet etter sitt forrige rentemøte fra desember i fjor.
I referatet kommer det frem at den amerikanske sentralbanken går mot flere høye rentehevinger fremover. Ingen av medlemmene mente det er passende å senke styringsrenten i 2023 kommer det frem. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea mener referatet ga lite nytt, men ser at det er større splittelse blant Fed-medlemmene.
– Det som var mest spennende var å se hvordan Fed forholdt seg til at lange rentene har falt, og aksjemarkedet hadde steget. I referatet kommer det tydelig frem at de ikke var fornøyd med det, ettersom det gjør jobben til Fed vanskeligere, sa Olsen til DN onsdag kveld.
Rentene er blitt satt opp verden over for å få bukt med den galopperende inflasjonen. Prisveksten i USA har dempet seg noe fra et skyhøyt nivå og flere mener toppen er nådd. IMF-topp Gita Gopinath mener derimot at inflasjonen i USA ikke har nådd vendepunktet. Det sier hun i et intervju med Financial Times.
Gopinath mener det er altfor tidlig for den amerikanske sentralbanken å erklære seier i sin kamp mot inflasjonen. Til Financial Times fremholder hun at Fed bør fortsette med rentehevinger i år, selv om inflasjonen har gått noe ned.
Hun viser til at arbeidsmarkedsindikatorer, som for eksempel lønnsvekst, og at flere av komponentene i konsumprisindeksen kan bite seg fast, indikerer at prisveksten ikke har passert vendepunktet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.