Hovedindeksen på Oslo Børs har steget hele 15,88 prosent hittil i år, men den siste uken har vært tung. Etter fire dager på rad med nedgang, klarte indeksen så vidt å kare seg i pluss på fredag, men uken endte likevel med en nedgang på 0,43 prosent.

– Utfordringen for markedet akkurat nå er at det ikke er nok grunnlag for å konkludere om inflasjonen skal vare eller ikke. Selv om inflasjonstallene fra USA denne uken var litt på oversiden av konsensus, har ikke synet endret seg noe særlig, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets.

Han mener det derfor er vanskelig for investorer å spå når og hvor mye renten skal øke.

– Veldig mange har vært posisjonert for høyere renter. Når det drøyer, blir det heller litt nettojustering motsatt vei. Det er bare en av 57 analytikere registrert hos Bloomberg som tror renten skal være under 1,55 prosent i tredje kvartal i år, så det er veldig bred enighet om renteoppgang, sier han.

– Jo raskere renteoppgang, jo verre for vekstaksjer

Nettopp denne enigheten førte til en sektorrotasjon fra vekstaksjer til verdiaksjer tidligere i år, med et toppunkt i midten av mars.

Vekstaksjer er i stor grad priset ut fra forventning om fremtidig inntjening, og er derfor sårbare for høyere renter. Verdiaksjer er gjerne rimeligere sammenlignet med inntjeningen i selskapet.

– Det er en slags pauseperiode nå tror jeg. Sektorrotasjonen har flatet ut i takt med at rentene har gjort det samme. Men vi tror verdiaksjene skal gjøre det bedre enn vekst de neste 12 månedene, sier Harper.

Sektorrotasjon innebærer at investorer flytter penger fra en sektor til en annen.

Hvilke sektorer som vil være best å investere i fremover kommer i stor grad an på utviklingen i nettopp inflasjonen og rentene. Harper mener en renteoppgang særlig vil kunne være godt nytt for finansbransjen som tjener på høyere renter.

– Også råvareselskaper kan gjøre det bra, men der er det mer avhengig av tilbud og etterspørsel for den enkelte råvaren. Oljeprisen er litt vanskelig å gjette på fordi Opec holder igjen produksjonen. Om de feilberegner økningen av produksjonen, kan det slå ut begge veier.

Fordi sektorrotasjonen mot verdiaksjer har roet seg, tror ikke Harper at vekstaksjene innen særlig teknologi og fornybar energi nødvendigvis har en tøff fremtid i møte.

– Det er veldig avhengig av hvor fort renten eventuelt stiger. Jo fortere, jo verre for disse aksjene. Med en veldig gradvis rentestigning kan nok en del av disse fortsatt gjøre det bra. Hvis renten stiger mye, blir det desto viktigere å plukke de riktige aksjene.

– Høyt i historisk målestokk

Hovedindeksen på Oslo Børs står nå rundt 20 prosent høyere enn rett før koronapandemien traff verdens aksjemarkeder i februar i fjor, men Harper mener det ikke nødvendigvis betyr at børsen behøver å falle.

– Det er høyt i historisk målestokk, så Oslo Børs er veldig utsatt hvis renten plutselig skulle bevege seg oppover. Men uten konkrete negative hendelser er det helt plausibelt at prisingen fremdeles er høy en stund til. Prising er ikke en timing-indikator, og markedet har egentlig vært dyrt ganske lenge. Sånn sett var P/E-multippelen høyere for ett år siden, sier han.

P/E står for Price/Earnings, og er en mye brukt indikator på hvor dyr en aksje er i forhold til inntjeningen i selskapet. Prismultipler brukes av investorer for å vurdere om en aksje er dyr eller billig.

Harper mener investorer har grunn til å ikke være for fremoverlent når prisingen er såpass høy, men at markedet kan holde seg dyrt i en lengre periode. Samtidig advarer han mot at forventet årlig avkastning over den kommende tiårsperioden vil være noe svakere enn normalt.

– Tidlig i forrige syklus hadde vi lavere multipler enn nå. Mens man da kunne få vekst i både inntjening og multipler, vil man nå kunne få positiv inntjeningsvekst, men kanskje sidelengs eller negativ multippelutvikling. Dermed kan årlig forventet avkastning kanskje ligge så lavt som fire prosent fremover, sier han.

Den kommende uken mener Harper at det mest spennende å følge med på, er onsdagens møte i den amerikanske sentralbanken, populært kalt Fed.

– Fed gir kanskje mer konkrete hint om når den skal bremse de kvantitative lettelsene. Frem til nå har den vært ganske vag. Det er mulig de vil begynne å varme opp markedet til tanken om at støtten vil avta etter hvert. Men jeg tror ikke dette vil bli særlig tydelig før tidligst under deres toppmøte i Jackson Hole på sensommeren, sier Harper.

Den amerikanske sentralbanken har gjennom hele koronakrisen kjøpt betydelige mengder med verdipapirer, hovedsakelig lange amerikanske statsobligasjoner. Dette kalles for kvantitative lettelser, eller pengetrykking på folkemunne.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.