Natt til 19. mars i fjor ble den norske aluminiumsgiganten Hydro slått ut av et massivt hackerangrep.
Skjerm etter skjerm på fabrikker og anlegg verden over gikk i svart, og selskapet måtte gå over til manuelle prosesser i en rekke land, mens pc-er måtte skrus av og all kommunikasjon måtte skje på andre plattformer. Selskapet nektet å betale hackernes bitcoin-løsepengekrav, og gikk ut med en børsmelding få timer etter at angrepet ble oppdaget.
Nå viser det seg at prislappen på det massive angrepet ender «rundt 800 millioner kroner», ifølge Hydros finansdirektør Pål Kildemo.
– Jo lenger ut i et forsikringsoppgjør du kommer, jo mer usikkerhet er det om de siste millionene. Om det er litt nord for 800 mill. eller litt sør, er vi nok i hvert fall relativt nært de 800, sier han til DN.
Dermed blir prisen på angrepet vesentlig høyere enn de første estimatene om at angrepet ville koste rundt 600 millioner kroner, og senere oppjusteringer til 650–750 millioner kroner.
Samtidig nærmer forsikringsoppgjøret seg avslutningen, med utbetalinger blant annet fra cybersikkerhetsforsikring og driftsstoppforsikring, fra blant andre forsikringsselskapet AIG.
Forsikringsutbetalingene har nå vokst til 780 millioner kroner, bekrefter Hydro.
Finansdirektør Kildemo sier mye av de største kostnadene på fabrikkene som måtte stenge ned ble tatt i euro og dollar, og at det delvis er kronesvekkelsen som gjør at prislappen ender så høyt som 800 millioner kroner.
Av forsikringsutbetalingene på 780 millioner kroner ble 192 millioner kroner utbetalt i årets tredje kvartal, viste de nye kvartalstallene Hydro presenterte fredag morgen.
Sendte aksjekursen opp
De ferske kvartalstallene sendte Hydro-aksjen opp hele 6,7 prosent på Oslo Børs fredag, etter at Hydro at de slo analytikernes forventninger for underliggende driftsresultat (ebit) med god margin.
Det underliggende driftsresultatet endte på 1,4 milliarder kroner i tredje kvartal, mens det på forhånd var ventet at et tall på 189 millioner kroner, ifølge analyser innhentet av Bloomberg.
Spesielt var det problemområdet ekstruderte løsninger, som Hydro de siste årene har slanket og kuttet i, som presterte bedre enn ventet i tredje kvartal. De såkalte ekstruderte produktene lages på fabrikker der aluminiumen ekstruderes, eller formes, til aluminiumsdeler som senere blir til lamper, vinduer og dører, eller tog og cruiseskip.
Inntektene fra ekstruderte løsninger-segmentet falt 12 prosent sammenlignet med fjorårets tredje kvartal, men spesielt i de europeiske fabrikkene ser ordrebøkene ut til å ha hentet seg inn raskere enn ventet, samtidig som kostnadskutt bidro til bunnlinjen.
Hydro endte samtidig med et underskudd etter skatt på 221 millioner kroner for kvartalet.
Valutasmell vokser
Siden den norske kronen og brasilianske real svekket seg mot amerikanske dollar, gir det større inntekter for Hydros produkter. Samtidig er valutasvekkelsene et tveegget sverd for Hydro.
Som DN tidligere har omtalt, har selskapet spekulert store beløp i finansielle instrumenter knyttet til norske kraftkontrakter.
I tredje kvartal tapte selskapet 1,5 milliarder kroner på valutatap, der mesteparten er såkalt urealisert, men bokføres som tap. Det gjør at valutatapet som DN har omtalt tidligere i år, nå har vokst til 5,3 milliarder kroner.
Det er særlig den kraftige kronesvekkelsen mot euro som trekkes frem som forklaring, som påvirker finansielle instrumenter knyttet til norske kraftkontrakter samt valutatap på lån i dollar i Brasil, der også den brasilianske realen har svekket seg.
Til sammenligning hadde Hydro totalt i 2019 negative valutaposter på 1,2 milliarder kroner.
Mindre tap enn ventet i Brasil
På forhånd hadde analytikere ventet at Hydros resultater skulle være sterkt preget av produksjonsproblemer i Brasil, etter at Hydro delvis stanset driften på grunn av feil på en rørledning.
Rørledningen transporterer råstoffet bauxitt, hovedingrediensen i aluminium, fra Hydros gruver til aluminaraffineriet Alunorte. Mellom midten av august og begynnelsen av oktober ble rørledningen stengt etter at selskapet oppdaget slitasje som var så akutt at rørledningen umiddelbart måtte repareres. Produksjonen ved gruvene i Paragominas ble gjenopptatt 8. oktober, mens Alunorte er i ferd med å trappe opp produksjonen til full kapasitet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.