- Dette vil kunne påvirke Hydro-anleggene i Norge

Onsdag morgen melder Hydro at de stenger ned de to aller største og viktigste anleggene selskapet eier i Brasil.

Anleggene som nå er i ferd med å stenges ned er verdens største aluminaraffineri, Alunorte, og gruvene i Paragominas, hvor bauksitten som gjøres til alumina. Alunorte har alene stått for produksjonen av rundt seks prosent av all alumina i verden, stoffet som brukes for å lage aluminium på Hydros anlegg også i Norge.

Aksjen stupte på nyheten.

Informasjonsdirektør Halvor Molland bekrefter onsdag at nedstengningen kan få store konsekvenser for aluminiumsverkene i Norge, i Sunndal, Høyanger, Årdal og Karmøy.

- Dette vil kunne påvirke både Albras og de norske anleggene som i stor grad får alumina fra Alunorte.

- Hvor lenge kan dere holde de norske anleggene i gang på alumina fra andre steder enn Brasil?

- Normalt sett har vi alumina for en periode fremover. Dette vil være en vurdering både av hvor lenge Alunorte er stengt og tilgjengeligheten av alumina i markedet.

Molland ville ikke si noe nærmere om når konsenvensene vil merkes i Norge.

Kan være stengt lenge

Det er høyst uklart når anlegget vil kunne starte igjen. Bakgrunnen for nedstegningen er at Hydro ikke lenger har plass til å lagre avfallet fra produksjonen, det såkalte rødslammet som gjenstår når det røde råstoffet bauksitt raffineres til alumina. Stoffet har blitt lagret permanent i to store deponier på Hydros egne anlegg, men i mars gikk brasilianske myndigheter inn og forbød selskapet å bruke det nyeste av de to rødslamdeponiene, det såkalte DRS2.

Dermed satt Alunorte bare igjen med ett rødslamdeponi, det såkalte DRS1, som allerede var i ferd med å fylle seg opp.

DN har gjentatte ganger stilt spørsmål til Hydro om hvor lenge anlegget kunne holdes gående kun med det gamle anlegget, noe selskapet har avvist å svare på.

- Vi har ikke nektet, men dette er vurderinger som må gjøres underveis.

Stenger ned under valgkamp

Ifølge Molland er det kritisk at selskapet heller ikke har fått lov til å bruke sin nye teknologi, et pressfilteranlegg, som gjør rødslammet tørrere slik at det tar mindre plass.

- Vi har nå kommet til at uten pressfilteret kan vi ikke fortsette å bruke DRS1.

- Er dette en måte å legge press på brasilianske myndigheter på?

- Nei, dette er en realitet. Hadde dette vært press hadde vi ikke startet nedstengningen nå. Men nedstengningen kan reverseres ved at vi får de nødvendige tillatelsene. Anlegget kan starte opp når som helst. Men situasjonen er som den er, og det må vi ta konsekvensene av, og starte å stenge ned anlegget.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Nedstegningen skjer midt under innspurten av en heftig valgkamp i Brasil. Førstkommende søndag skal brasilianerne gå til stemmeurnene i den første runden av presidentvalget og velge nye representanter på delstatsnivå.

Dermed kan saken bli en brannfakkel i delstaten Pará, hvor Hydro har rundt 6000 ansatte med en nå svært usikker fremtid. Om få timer kommer trolig de første reaksjonene fra brasilianske politikere i det som er en av Brasils aller fattigste delstater, når landet våkner fem timer bak norsk tid.

- Er det tilfeldig at dette skjer samme uke som valget? Kan brasilianske politikere være mer ivrige nå?

- Tidspunktet er ut fra en operasjonell vurdering. Det er tilfeldig at dette skjer samme uke som valget, sier Molland, og presiserer at «dialogen med myndighetene fortsetter». (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.