Tirsdag kommer nye inflasjonstall fra USA som det er knyttet stor spenning til, både ute og her hjemme.

Disse tallene vil trolig avgjøre om det blir en renteheving på 0,25 eller 0,5 prosentpoeng fra USAs sentralbank Federal Reserve neste gang, mener sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1.

– Det er forventet en kpi-vekst med en årlig rate på 5,5 prosent. Skulle inflasjonen komme inn rundt dette, eller høyere, da er det mest trolig at Fed vil øke med 0,5 prosentpoeng. Blir prisveksten en del lavere, så kan trolig sentralbanken nøye seg med 0,25 prosentpoeng, sier hun.

Men også kollapsen i Silicon Valley Bank (SVB) tidligere denne uken kommer til å prege markedet – og kan påvirke rentesettingen.

– Smitter uroen over på andre banker og finansinstitusjoner frem til rentemøtet, kan det bidra til at sentralbanken nøyer seg med 0,25 prosentpoeng, sier Holvik.

Nisjebank, men …

Hun peker på at SVB er en nisjebank i California, men svært viktig for teknologibedriftene i Silicon Valley. SVB var ikke underlagt de samme reguleringene som større banker, og det er ikke nødvendigvis de samme svakhetene å finne i resten av banksektoren i USA, slik det var i 2008.

Men så lenge USA har så stort underskudd på både statsbudsjettet og handelsbalansen, er de avhengige av å importere kapital. Og blir den mye dyrere, og rentene stiger på også lange lån og statslån, da kan det få negative konsekvenser for økonomien og bank- og finanssektoren, forklarer sjeføkonomen.

– Selv om det på kort sikt er mest fokus på kpi-tallene og arbeidsmarkedet, må sentralbanken også bidra til å sikre finansiell stabilitet, og dermed gå mer forsiktig frem hvis det blir tegn til uro i finansmarkedet, sier hun.

Fredag kollapset SVB, og ble dermed den største banken som har bukket under siden finanskrisen i 2008. SVB er en av de 20 største bankene i USA, med noen av de største navnene i den amerikanske teknologibransjen på kundelisten.

Bankkollapsen førte til at sikringsfondet i USA, Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC), tok styringen over nesten 175 milliarder dollar i kundeinnskudd, tilsvarende 1867 milliarder kroner.

Grunnen til at SVB falt over ende, er kort fortalt økte renter. Innskuddene er for det meste investert i lange amerikanske statsobligasjoner, en strategi som har fungert så lenge rentene har holdt seg lave. Men i takt med Feds sterke renteøkninger, i møte med den høye inflasjonen, har også markedsrentene skutt til værs. Det betyr at lange obligasjoner, som normalt blir sett på som «risikofrie», faller i verdi når dagens rente stiger over nivået på bankens inngangskurser. Det fører til problemer når banken skal ha tak i midler for å dekke kundenes uttak. I SVBs tilfelle har det ført til at banken har måttet realisere store tap på investeringene.

Flere mulige urealiserte tapsbomber

SEB-analytiker Thomas Eitzen skriver i et notat at SVB på mange måter er et ganske unikt tilfelle, ikke minst med en spesiell innskuddskundegruppe.

«Men det finnes flere, trolig mer «normale» banker, som også kan ha urealiserte tapsbomber i obligasjonsporteføljen», skriver han.

«Går man gjennom detaljerte FDIC-tall og beregner (med masse, masse forutsetninger), kommer man til at det finnes en del banker som har urealiserte tap som kan ta dem ned til en egenkapitalgrad under fem prosent. Åtte av dem er over ti milliarder dollar i assets, men ingen av dem er større enn SVB», utdyper han – uten å nevne navn på noen av disse bankene.

Også analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets peker i en tweet på at SVB trolig ikke er alene.

Søndag meldte også Bloomberg at amerikanske myndigheter diskuterer muligheten for å etablere et fond som kan sikre flere innskudd, utover statsgarantiene på 250.000 dollar per innskyter. Det er kjent at disse garantiene kun dekker en brøkdel av innskuddene i SVB for eksempel. Årsaken til at et nytt sikringsfond vurderes, er å unngå at det oppstår panikk.

Joachim Bernhardsen, strateg i Nordea Markets.
Joachim Bernhardsen, strateg i Nordea Markets. (Foto: Ida von Hanno Bast)

Nordea-strateg Joachim Bernhardsen tror også markedet vil følge nøye med på hva som kan skje i kjølvannet av SVB-kollapsen.

– Mistillit og usikkerhet har veltet banker før, og man skal ikke undervurdere en eventuell smitteeffekt. Det kan få betydning for rentesettingen i USA. Det er et ordtak som heter «Something breaks when Fed hikes», så det kan skje ting som skaper store markedsbevegelser, sier han.

Det som skjer ute i verden er også viktig for Norge, selv om det som har mest betydning for rentesettingen til Norges Bank nå er kronekursen, prisvekst og lønnsvekst, påpeker han, og legger til at en svært svak kronekurs trekker i retning av høyere renter.

Stor usikkerhet

– Når ser vi rentetoppen for denne gang?

– Usikkerheten er stor, men jeg tror rentetoppen vil bli nådd i andre halvdel av dette året, sier Joachim Bernhardsen.

Elisabeth Holvik peker på at rentetoppen er helt avhengig av kronekursen, lønnsoppgjøret og om det blir mer finansiell uro:

– Jeg tror Norges Bank på marsmøtet vil måtte løfte rentebanen og signalisere at rentene vil øke til minst 3,5 prosent. Frykten er at med økt markedsuro så kan vi risikere at Norges Bank må heve renten kraftig for å forsvare kronen, eller intervenere for å styrke kronekursen. Det er derfor viktigere å ta høyde for at rentene kan bli en del høyere, og at kronen kan fortsette å svekke seg, enn å spå hva rentetoppen blir.

Førstkommende torsdag er det rentemøte i ECB, Den europeiske sentralbanken. Her ventes det også at renten blir hevet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.