Denne uken falt Oslo Børs' hovedindeks med 0,6 prosent, og har dermed falt til sammen 5,6 prosent fra en historisk toppnotering i november.

Prisen på et fat nordsjøolje, Brent Spot, startet uken på 74,24 dollar fatet, og avsluttet på 74,58, nesten 0,5 prosent opp.

Med julaften på fredag blir den kommende handelsuken kort, og særlig preget av én ting, tror Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand:

– Markedene kommer til å bruke tid på å fordøye uken som gikk. Men det blir ikke mindre fokus på inflasjon fremover, med tanke på signalene vi har fått, sier Chen.

Det viktigste av disse signalene kom onsdag fra den amerikanske sentralbanken, også kjent som Fed. Etter å ha tviholdt på en «duete» tilnærming under koronapandemien, altså lav styringsrente og støttekjøp av verdipapirer, skal det nå strammes inn.

Årsaken til Feds «haukete» vending er inflasjon, som har steget kraftig den siste tiden. I november hadde den amerikanske konsumprisindeksen steget 6,8 prosent på årsbasis, som var det høyeste tallet på nesten 40 år. Reaksjonen fra sentralbanken blir å kutte i støttekjøpene i markedet, og å fremskynde planlagte rentehevinger.

Også den britiske sentralbanken overrasket med renteheving, og her hjemme trosset Norges Bank både strømsjokk og omikronvarianten, og hevet styringsrenten med 0,25 prosent. Den europeiske sentralbanken er på sin side mer tilbakeholden.

Dette er det du bør vite om inflasjon
Finansredaktør i DN Terje Erikstad forteller deg det du trenger å vite om inflasjon.
01:23
Publisert:

Tiåringen lar vente på seg

Innstramningen slo blant annet inn på rentesensitive vekstaksjer, og den teknologitunge amerikanske Nasdaq 100-indeksen falt tre prosent fra onsdag til fredag.

Chen er imidlertid forbauset over hvor lite rentene på statsgjeld har steget. Viktigst blant dem er amerikanske gjeldsbrev med ti års løpetid, den toneangivende «tiåringen».

– Om du ser på den faktiske utviklingen i rentene, så har den ikke gjort mye ut av seg. Det er litt rart at rentene ikke har kommet opp, med tanke på hvor haukete signaler vi har fått, sier Chen.

Men:

– Sentralbankene kjøper fortsatt ekstremt mye verdipapirer, og manipulerer fortsatt prisdannelsen i markedene med den ekstreme pengepolitikken, sier Chen.

DNs aksjeskole: Dette er verdens viktigste tiåring
Finansredaktør Terje Erikstad forklarer deg hvorfor den følges så nøye i finansmarkedene.
01:50
Publisert:

I tillegg til fortsatt store støttekjøp peker Chen på to mulige forklaringer på at reaksjonene i markedet enn så lenge lar vente på seg:

  • Uro i aksjemarkedene gir en «flukt til sikkerhet-effekt» der stor etterspørsel etter trygge statsobligasjoner motvirker effekten høyere renteutsikter fra et haukete Fed ellers ville fått.
  • Markedet tror ikke at realøkonomien og finansmarkedene tåler en renteoppgang, blant annet på grunn av høy gjeldsgrad, og tror dermed at sentralbankene ikke kan følge opp den haukete politikken.

Omikron kan gi utsettelse

Ett spørsmål gjenstår, nemlig følgene av omikron.

Denne helgen ble det klart at Nederland gjennomfører en total nedstenging for å bremse spredningen av den nye virusvarianten, mens britiske forskere advarer om tusenvis av sykehusinnleggelser daglig, om ikke lignende tiltak innføres. Søndag sa landets helseminister at han ikke ville utelukke nye innstramminger før jul.

Det er etter hvert bred enighet om at den nye virusvarianten er betraktelig mer smittsom enn forløperne, men fortsatt sprikende informasjon om hvorvidt den gir mildere sykdom eller ikke.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea.
Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

– Den kommende uken kan vi få veldig mye mer informasjon om hvordan det går med de omikronsmittede, og hvor mange av dem som blir alvorlig syke. Hvordan denne bølgen rammer økonomien er helt avhengig av hvor alvorlig den er, sier sjefstrateg Erik Bruce i Nordea.

Også han har merket seg at ikke Feds beskjed fikk større utslag på «tiåringen», men mener uansett ikke pandemien vil ha så mye å si.

– Beskjeden fra sentralbankene er jevnt over at omikron ikke er et problem, eller at den forsterker problemene med inflasjon, sier Bruce.

Heller ikke Chen tror eventuelle virusbølger og nedstengninger vil endre bildet noe særlig for sentralbankene.

– Det blir i så fall bare en pause, en risiko for et kvartals utsettelse. De kommer ikke til avblåse normaliseringen. Sammenlign med mars i fjor, da nedstengingene var mye kraftigere og de økonomiske konsekvensene større. Da hadde man ikke utfordringer med høy inflasjon, og kunne stimulere og tilpasse seg krisen. Den luksusen har vi ikke lenger, sier han.

– Sysselsetting fikk Fed til å snu

Bruce mener responsen på sentralbankenes innstramminger tyder på at markedet regner med at høy inflasjon er forbigående.

– Hovedsynspunktet er tydelig at sentralbankene får kontroll på situasjonen. Det er det som reflekteres i prisene, sier han.

Til nå har veksten i inflasjon i hovedsak vært drevet av forstyrrelser i globale forsyningskjeder og flaskehalseffekter. Selv om etterspørselen etter arbeidskraft i USA har økt kraftig, har ikke dette gitt utslag i bred, inflasjonsdrivende lønnsvekst ennå. Hittil, mener Chen:

– Det som fikk Fed til å snu, var at full sysselsetting nærmer seg, og at veksten fortsetter. Stramhet i arbeidsmarkedet er den beste indikatoren på lønnsvekst. Midlertidige effekter og flaskehalser vil forsvinne, men lønnsveksten vil overta. Det må en ny resesjon til for å snu dette(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.