Wall Street åpnet med kraftig oppgang etter at de amerikanske inflasjonstallene for november viste at prisveksten dempet seg mer enn ventet. Teknologiaksjene på Nasdaq-børsen steg med nær fire prosent umiddelbart da markedene åpnet, men oppgangen avtok raskt, før indeksen ble løftet forsiktig mot slutten av handelsdagen:
- S&P 500, som består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA, steg 0,73 prosent i løpet av tirsdagen.
- Dow Jones Industrial Average, som består av 30 håndplukkede antatt viktige aksjer, steg 0,30 prosent.
- Nasdaq Composite, som domineres av teknologiselskaper, ble til slutt løftet 1,01 prosent.
Økningen i den amerikanske konsumprisindeksen, som ble rapportert inn før børsene åpnet, endte på 7,1 prosent på årsbasis i november. På forhånd var det ventet en vekst på 7,3 prosent. I oktober var inflasjonen på 7,7 prosent.
Totalinflasjonen er nå på sitt laveste siden desember i fjor, og ble særlig trukket ned av en nedgang i energiprisene. Energiindeksen falt 1,6 prosent på månedsbasis, tynget av en betydelig nedgang i drivstoffprisene. Matprisene steg på sin side 0,5 prosent på månedsbasis og hele 10,6 prosent på årsbasis.
Frykter at Musk er distrahert
At inflasjonen faller gir aksjeinvestorene håp om at rentetoppen er innen rekkevidde, og det igjen økte kjøpelysten på de store amerikanske børsene tirsdag. Rett etter at børsene åpnet steg indeksene kraftig, men deretter ble det mer volatilt. For etter hvert som handelsdagen skred frem falt stemningen, og ved 18.30-tiden var det kun forsiktig oppgang å spore. Deretter steg markedene igjen, og særlig den teknologitunge Nasdaq-børsen.
Mens tungvektere som Amazon og Apple ble løftet, var Tesla-aksjen blant dem som utmerket seg med solid fall. Tidvis var kursfallet på over seks prosent, som det også endte med mandag. Dermed faller Teslas kurs ned til omkring 160 dollar, et nivå den ikke har vært på siden høsten 2020.
Bloomberg skriver tirsdag at Teslas hovedproblem om dagen er fallende etterspørsel i Kina, som kan medføre at den store videre veksten uteblir. Dessuten er det en økende misnøye med Teslas storeier Elon Musks kjøp av Twitter og at dette trekker hans oppmerksomhet bort fra Tesla.
– Min største bekymring er nedgangen i Kina, uttaler Matt Maley til Bloomberg.
Maley er aksjestrateg hos Miller Tabak, og legger til:
– Så lenge Elon Musk bruker mye tid på Twitter, kommer det til å legge en vekt på Tesla-aksjen.
Bloomberg poengterer at Teslas aksjekurs nå har falt ned til et nivå der aksjen omsettes for 29 ganger estimert inntjening per aksje. Selv om dette er høyt over gjennomsnittlig nøkkeltall for S&P 500-indeksen, der gjennomsnittsaksjen omsettes for 17 ganger fremtidig inntjening, er Teslas prising nå på det laveste siden børsnoteringen i 2010.
For Musks egen del betyr Teslas børskollaps at formuen også får seg en knekk. På det meste ble hans samlede verdier anslått til 340 milliarder dollar. I år alene har den falt med 100 milliarder og er nå på drøyt 163 milliarder, ifølge Bloomberg. Det medfører også at han har mistet topplasseringen på Bloombergs milliærderindeks, som nå innehas av Bernard Arnault. Arnaults verdier er knyttet til mote- og luksusgiganten LVMH.
Rentene falt umiddelbart
At økningen i konsumprisindeksen endte lavere enn ventet skapte kraftige markedsreaksjoner:
- De amerikanske rentene falt betydelig. Tiåringen, som er renten på amerikansk statsgjeld med ti års løpetid, falt 13 basispunkter like etter tallene kom, ned til 3,48 prosent. Toårsrenten falt med 12 basispunkter, til 4,27 prosent.
- Wall Street steg kraftig den første timen, der teknologiindeksen Nasdaq ledet an med en oppgang på mer enn tre prosent. Den brede S&P 500-indeksen steg mer enn to prosent, mens industritunge Dow Jones steg i underkant av to prosent.
- Dollaren svekket seg umiddelbart mot flere valutaer, deriblant den norske kronen. Én dollar kostet 9,92 kroner like før tallene ble publisert, mens den like etterpå kostet 9,78 kroner.
Dollaren svekker seg vanligvis når statsrentene faller, og motsatt – når rentene stiger, styrkes dollaren. I takt med at de amerikanske rentene har steget kraftig fra de rekordlave pandeminivåene, har dollaren styrket seg mot de fleste av verdens valutaer.
Samtidig har renteforventningene til Feds styringsrente også falt etter at inflasjonstallene ble sluppet. Markedet priser nå inn en sannsynlighetsovervekt for at renten heves med 0,5 prosentpoeng onsdag, og et ytterligere hopp på 0,25 prosentpoeng i februar. Før inflasjonstallene ble lagt frem var det priset inn sannsynlighetsovervekt for en heving på 0,5 prosentpoeng også i februar. Samtidig prises det inn at den amerikanske sentralbanken vil kutte renten i midten av neste år.
Inflasjonstallene ble sluppet samme dag som rentekomiteen i Fed starter årets siste rentemøte, som varer i to dager. Onsdag kveld norsk tid legger Fed frem sin rentebeslutning, og det er bredt ventet at den amerikanske styringsrenten blir satt opp med 0,5 prosentpoeng. Flere økonomer har påpekt at dagens inflasjonstall trolig ikke vil påvirke rentebeslutningen nå, men at de vil påvirke hvilke signaler sentralbanksjef Jerome Powell gir om den videre renteutviklingen på pressekonferansen han holder etter at beslutningen er lagt frem.
Så langt i år har Fed hevet renten seks ganger, og de siste fire gangene har rentehoppene vært på 0,75 prosentpoeng. Styringsrenten i USA ligger nå i intervallet 3,75-4,0 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.