– Vi er glad i aksjer som gir mye utbytte, sier forvalter Jan Petter Sissener.

Gjennom fondet Sissener Canopus har han nettopp kastet seg over de to seneste nykommerne på Oslo Børs: treningskjeden Sats og papirprodusenten Norske Skog.

Begge selskapene har planer om å betale utbytte til sine aksjonærer, og Sissener har åpnet lommeboken for å få en del av kaken. Forvalteren gikk inn med aksjer for 53,2 millioner kroner i Norske Skog og aksjer for 47 millioner kroner i Sats, til sammen 100 millioner kroner i de to børsdebutantene.

Fondet er nå sjette største aksjonær i Norske Skog og syvende største aksjonær i Sats.

Går for maraton, ikke spurt

Ferske aksjonærlister viser at Sats har fått med seg både Sissener, Stein Erik Hagen og hotellgrossist Lars Wenaas på eiersiden. De første dagene med handel har imidlertid ikke vært en stor suksess. Første handelsdag falt Sats-aksjen nærmere åtte prosent, men har hentet seg inn noe i dagene etter.

– Man kan ikke forvente resultater fra dag én, avkastningen kommer når den kommer, sier Sissener om den svake åpningen Sats hadde på børsen.

– Trener du på Sats selv?

– Jeg trener, men ikke på Sats, men må kanskje vurdere å begynne å trene på Sats nå, sier Sissener, som mener treningskjeden har et unikt konsept.

Inn på eiersiden i Sats kommer også fondet First Generator, som forvaltes av Martin Mølsæter. Sats gikk på børs med den laveste kursen selskapet på forhånd hadde satt i sitt såkalte «indikative kursintervall». Mølsæter mener prisen så lovende ut.

– Generelt kan jeg si at jeg liker aksjer som ser billige ut, sier Mølsæter, som også satte noen titalls millioner kroner på Norske Skog.

– Jeg mener prisingen både på Sats og Norske Skog endte opp med å se bra ut. Oddsen er rett og slett bra, sier forvalteren.

– Lønnsom solnedgangsindustri

Mølsæter har satt 37 millioner kroner på Sats og 41 millioner kroner på papirprodusenten Norske Skog som nå har gjort comeback på Oslo Børs.

Det gamle Norske Skog, formelt Norske Skogindustrier as, gikk konkurs i 2017. Det da gjeldstyngede selskapet gikk av børs og la ut papirfabrikker for salg. Datterselskapet levde videre, ble kjøpt opp av det britiske hedgefondet Oceanwood Capital Management og er nå på børs.

Norske Skog er nå gjeldfritt og Martin Mølsæter mener det er det som i hovedsak skiller dagens Norske Skog fra det gamle.

– Og så tror jeg kapasiteten kommer til å falle mer enn etterspørselen faller. Dermed øker kapasitetsutnyttelsen. Det er en lønnsom solnedgangsindustri, sier han.

– En solnedgangsindustri vil vel bare være lønnsom på kort sikt?

– Nei.

– Må man ikke fornye seg?

– Hvorfor det? De kan jo holde på i 20 år til de, sier Mølsæter.

– Etter 20 år da?

– Etter 20 år er nåverdiene lik null, så da kan du gjøre noe. Det er ikke sånn at bare fordi etterspørselen etter et produkt faller, så må industrien gjøre det dårlig, sier forvalteren.

Han sier det som ofte skjer, er at det ikke blir bygget ny kapasitet, samtidig som investorer ikke liker å investere i bransjer hvor det er fallende etterspørsel. Da får selskapet heller ikke kapital og må stramme inn på pengebruken. Da faller ofte kapasiteten mer enn etterspørselen faller, mener han.

– Da får du superlønnsomhet over mange, mange år, sier Mølsæter.

Vil justere miksen

Jan Petter Sissener mener også det er vekstmuligheter for Norske Skog dersom man justerer produktmiksen.

– Man kan for eksempel endre ved å produsere mindre avispapir, og satse mer på kartong eller andre produkter, sier han.

Aksjemarkedet er ikke blitt hodestups forelsket i Norske Skog ennå. Aksjen faller 0,5 prosent mandag og handles til 37,20 kroner, 80 øre lavere enn noteringskursen.

Fondet Sissener Canopus dukket også opp blant de største aksjonærene i kreftvaksineselskapet Ultimovacs da det gikk på børs i juni i år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.