Store deler av verden er i praksis stengt ned i det myndighetene innfører strenge strakstiltak for å begrense spredningen av koronaviruset samtidig som store finanspolitiske støttepakker legges frem for å holde økonomien på benene. Søndag kveld tok den amerikanske sentralbanken (Fed) kraftige grep.

  • Renten kuttes med 100 basispunkter til 0-0,25 prosent. Sist gang Fed kuttet renten ned til null var i 2008.
  • Det varsles kvantitative lettelser på minst 700 milliarder dollar for å støtte økonomien.

Da handelen i oljeprisen åpnet falt den umiddelbart syv prosent. Handelen i terminkontrakter, såkalt futures, falt også kraftig.

– Det var klare tegn på at vi var på vei inn i en finanskrise, og det at Fed reagerer så kraftig før du har fått et eneste nøkkeltall som sier noe om situasjonen bare underbygger det at vi faktisk er i en finanskrise, sier kredittstrateg Ole André Kjennerud i DNB Markets.

Siden toppen 17. januar er Hovedindeksen på Oslo Børs ned 29 prosent. Over tre år med børsoppgang er forsvunnet som dugg for solen.

Ekstreme bevegelser

Kjennerud jobber tett på rentemarkedet, som vanligvis plukker opp signaler tidligere enn aksjemarkedet. Forrige uke så Kjennerud ekstreme bevegelser i rentemarkedet og i valutamarkedet.

Han sier grepene fra Fed åpenbart har en positiv effekt, men er usikker på om det vil ha en reell innvirkning på realøkonomien og risikoen investorene er villig til å ta.

– Litt lavere rente kommer ikke til å hjelpe bedriftene her og nå. Bedrifter og husholdninger i USA har som regel fastrenteavtaler og de kommer ikke til å klare å refinansiere gjelden sin nå for markedet er ikke der. Kommer dette til å virke? I så fall er det fordi markedene blir mer irrasjonelle, sier han.

Han stopper opp.

S&P 500-futures har falt de maksimale fem prosentene og derfor automatisk stengt.

– Det er helt sykt. Det tok 17 minutter, sier Kjennerud.

Veldig usikker

Kredittstrategen er lunken til tanken om at de nye tiltakene fra den amerikanske sentralbanken vil gjøre underverker for finansmarkedene og selskaper.

– Jeg tror ikke det kommer til å gjøre at tapene i obligasjonsmarkedene blir mindre. Jeg tror vi får akkurat like mange mislighold som vi ville ha fått og jeg tror ikke det vil hjelpe på inntjeningsveksten til selskapene, og i det markedet vi er i når tror jeg ikke vi vil få en «boost» i multiplene, sier han.

Siste store økonomiske nedtur var finanskrisen. Banksektoren var stor, men langt mindre stabil enn i dag og mange strødde rundt seg med råtne og risikofylte lån. Slik er ikke banksektoren i dag, men Kjennerud er likevel ikke fullstendig betrygget.

– Siden finanskrisen har det kommet en rekke reguleringer som har hindret bankene i å øke balansene sine. Reguleringene har promotert markedsfinansiering fremfor bankutlån, og det har vi i relativt stor grad fått i Europa, USA og også i Norden. Markedene har i økt grad tatt over finansieringen av realøkonomien, sier han.

Spørsmålet han stiller seg er hva som vil skje med likviditeten i realøkonomien nå som det trekkes store penger ut av markedene, som er dominert av store fond.

– Hvordan er fondenes evne til å ta tap og hvordan er evnen til å fortsette å tilføre gode penger til selskaper som trenger det? Fordi markedene er en så mye viktigere del av realøkonomien nå enn det var i 2008 er det veldig usikkert hvordan dette kommer til å utspille seg, sier Kjennerud.

Tynget av gjeld

– Det kan være vi snakker om en kortvarig, men ganske dyp nedtur. Problemet er at det er mer gjeld enn det noensinne har vært. Selskapene har vært posisjonert for vekst mer enn de noensinne har vært, sier kredittstrategen.

Han sier at en ny rapport viser at en stor andel av små bedrifter i Kina ikke engang ville klare seg i to måneder med dagens aktivitet før de trenger krisehjelp.

– Det er ikke unaturlig at vi er der i store deler av verdensøkonomien. Høy gjeld er et kjempeproblem når etterspørselen svikter, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.