Det er få investorer som har det gøy torsdag.

Hovedindeksen på Oslo Børs var på et tidspunkt ned over ti prosent, men har tatt seg litt inn igjen og er nå ned litt over åtte prosent. Wall Street faller kraftig og det samme gjør børsene i Europa.

– Det er faktisk sånn at dette ikke så uvanlig som man skal tro. Frem til 2009 falt det 50 prosent fra topp til bunn eller enda mer hvert femte år. 2008 var mye dypere. Det samme var 2000-2002 og 1990-1992, sier sjefstrateg Peter Hermanrud i Sparebank 1 Markets.

Likevel øyner han risiko for at verden kan havne i en dyp, dyp bølgedal.

– Vi priser ikke inn en sikker krise, men det er en relativt høy sannsynlighet for en krise. Vi priser inn 60/40 for en dyp resesjon globalt, sier han.

– Får et mareritt nå

Torsdag ettermiddag la regjeringen frem krisetiltak for å hindre spredningen av koronaviruset. Skoler, barnehager og høyskoler stenges ned. Det samme gjør restauranter, puber, treningssentre og frisørsalonger.

– Det får åpenbare ringvirkninger. Det store spørsmålet er hvor lenge det varer, og om vi klarer å komme tilbake til gammel aktivitet igjen, sier Hermanrud.

– Selskaper med litt for mye gjeld får et mareritt nå. Mange har fortsatt mye kostnader også. Viljen til å refinansiere er ikke særlig høy nå. Vi skal ikke si det er umulig, men det er ikke så langt ifra. Det blir konkurser på børsen. Og det blir flere hvis ikke myndighetene stepper veldig inn, sier sjefstrategen.

– Hvilke selskaper risikerer konkurs?

– Det vil jeg ikke uttale meg om, men selvfølgelig er turisme, reiseliv eller oljeservice og gjeld en ugunstig kombinasjon, sier Hermanrud.

Slik kalkulerer han sannsynligheten

En resesjon kan defineres som et betydelig fall i økonomisk aktivitet som gjennomsyrer hele økonomien i mer enn bare noen få måneder. Det vil svekke bnp, lønninger, sysselsetting, industriproduksjon og salg i detaljhandel så vel som grossisthandel.

For å sannsynlighetsberegne en potensiell dyp resesjon bruker Hermanrud det populære børsbegrepet pris/bok. Dette begrepet sier noe om aksjenes eller børsenes prising i forhold til bokførte verdier.

– Når det er veldig gode tider en den over 2,0. Når det er krise er vi nede på 1,0-1,2 pris/bok. Nå ligger vi på 1,45 og da priser du egentlig inn 60 prosent for en dyp resesjon og 40 prosent for at det går over, sier Hermanrud.

Han har likevel et snev av optimisme rundt utviklingen av antall smittetilfeller.

– Det nærmer seg et punkt hvor vi kan få triggere. Foreløpig er det bare negative nyheter. Gi det en uke til så kan man for alvor tenke seg at det kommer positive nyheter, både at spredningen bremser i Europa og at Kina har kommet i gang igjen uten vesentlige oppblussing av korona. Fra USA vil nok nyhetene være negative en del lengre, sier han.

Tiltak fra sentralbanken

Børsene fikk en ekstra liten knekk etter at den europeiske sentralbanken (ECB) torsdag besluttet å holde styringsrenten uendret på null prosent. Også innskuddsrenten ble, i motsetning til hva mange økonomer ventet, opprettholdt på minus 0,5 prosent.

ECB la også frem en ny pakke med finanspolitiske tiltak hvor obligasjonskjøpene økes med 120 milliarder euro frem til utgangen av året for å støtte realøkonomien, skriver TDN Direkt. ECB har tidligere gjennomført månedlige verdipapirkjøp på 20 milliarder euro.

Torsdag falt DNB-aksjen 9,9 prosent og er hittil i år ned 33,6 prosent. Equinor falt over 8,4 prosent og har hittil i år falt 42,5 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.