Saken oppdateres fortløpende.
Oslo Børs´ hovedindeks skjøt raskt fart torsdag morgen, og lå på det høyeste over 4 prosent opp. Like etter klokken 12 var den over 1,4 prosent.
Bevegelsene har vært store etter børsåpning:
- Norwegian skjøt opp over 5 prosent fra morgenen, men snudde brått og falt under 8 prosent da det ble kjent at selskapet må vente på krisepenger, før den hentet seg inn mot -4 prosent. Aksjen har steget over 50 prosent den siste uken, på nyheter om mulige tiltak for flynæringen.
- De europeiske børsene åpnet i pluss, men bildet har endret seg fortløpende. Den brede Stoxx 600-indeksen er nå 0,5 i minus, mens Euronext 100 er minus 0,5. Frankfurt DAX har snudd, og er nå 0,8 ned, mens Moskva RTS er opp 2,1 prosent.
- Fremtidskontrakter på de store indeksene på Wall Street er alle i minus, og svekkelsen har tiltatt gjennom dagen. Brede S&P 500 og industritunge Dow er nede henholdsvis 2,6 og 2,9 prosent i førhandelen, mens teknologi-tunge Nasdaq er ned 1,7 prosent, etter å ha snudd fra pluss.
– Positivt for mange av de store børsnoterte selskapene
Kronen er kraftig svekket denne uken, og torsdag morgen kostet en euro 12,86 kroner, mens dollaren koster 11,82 kroner.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets påpeker at omtrent én tredjedel av selskapene på Oslo Børs rapporterer resultatene sine i dollar, slik at resultatene automatisk vil se bedre ut omregnet til kroner.
– At kronekursen svekkes er positivt for mange av de store børsnoterte selskapene, sier Harper og peker på energi- og sjømatsektoren som eksempler på dette.
Energisektoren løftes også av at oljeprisene har steget torsdag påpeker han. Etter å ha falt ned mot 25 dollar fatet, har prisen på Brent 1. posisjon – nordsjøolje med levering om én måned – snudd, og steget 5,5 prosent til 26,6 dollar fatet.
Gleden kan bli kortvarig
Energiaksjene er blant dem som har falt mest etter at børsen begynte å rase for en drøy måned siden. Sektoren skvises fra to sider. Drastisk fallende etterspørsel som følge av koronakrisen på den ene, og en priskrig mellom Russland og Saudi-Arabia på den andre.
Da Oslo Børs åpnet torsdag gikk de fleste energiaksjene opp. Utover dagen har bildet endret seg, men tidlig torsdag ettermiddag var fremdeles godt over halvparten i pluss.
Equinor lå på et tidspunkt over 6 prosent opp, men har nå falt til rundt 3 prosent opp. Aker BP er en av aksjene som har falt, og har på sin side ligget svakt i minus stort sett hele dagen. De to største oljeselskapene på børsen har tapt henholdsvis 39 og 66 prosent av verdien sin hittil i år.
Til tross for en liten revansj for energiaksjene på Oslo Børs, lurer det mørke skyer på horisonten. 18 av 20 aktører Bloomberg har snakket med torsdag mente prisene ville falle til 20 dollar eller lavere.
– Fra og med 1. april kan fire millioner fat oversvømme markedene, og potensielt dytte råoljeprisene ned på titallet. Med mindre noen griper inn er det ingen oljeprodusenter som tjener noe på disse omstendighetene, skriver investeringsbanken Jefferies i et notat gjengitt av CNBC.
Flere av selskapene som driver med oppdrett har på sin side falt mindre enn børsen for øvrig. Mowi har hittil i år tapt 18 prosent av aksjeverdien, mens hovedindeksen har falt med 30 prosent. Salmar og Bakkafrost har tapt henholdsvis 8 og 14 prosent i samme periode.
Alle tre aksjene gikk også bratt opp på børsen, med en topp ved 10-tiden, da de lå henholdsvis 11, 14 og 10 prosent i pluss, før de falt ned mot null.
Vanskelig å forklare alle bevegelser
Natt til torsdag lanserte Den europeiske sentralbanken (ECB) en krisepakke på 750 milliarder euro. Denne ser ut til å ha blitt tolket forsiktig positivt og å ha bidratt til oppturen på Oslo Børs torsdag morgen, aksjestrateg Paul Harper, men understreker:
– En del av bevegelsene vi ser denne tiden er vanskelige å forklare i et fundamentalt perspektiv. Nå faller aksjemarkedet samtidig som rentene øker, noe som tyder på at mange skal helt ut av markedene.
Ofte vil de som skal redusere risikoen og trekke seg ut av aksjemarkedet gå over i den tradisjonelt sett trygge havnen som er amerikanske statspapirer. Dette noe som isolert sett skulle presset ned rentene på disse, noe som ikke er tilfellet nå.
– Dette, og at en del nok må selge, kan forklare en del rare bevegelser den siste tiden. Da handler det mer om hvilke enkeltpapirer noen må kvitte seg med, enn de fundamentale forholdene rundt aksjen, sier Harper. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.