Regjeringspartiene har sikret knappest mulig flertall for lakseskatten som nå foreslås redusert til 25 prosent fra tidligere 35 prosent.

– Jeg kjøper en del nå, sier forvalter Marius Borthen på telefon fra kystbyen Førde.

– Ser veldig bra ut

Forvalteren sitter og kjøper aksjer i Mowi når DN ringer. Fondet hans, Blueberry Capital, gikk tungt inn i lakseaksjer etter de stupte da regjeringen la frem sitt første skatteforslag i fjor høst. Etter frisk kursstigning de siste månedene tok han gevinst. Nå laster han opp igjen.

– Av det jeg leser virker det som dette går igjennom nå og da har du fjernet ganske mye usikkerhet i rammebetingelsene fremover. Da burde risikopremien reduseres og kursene gå videre. Jeg synes risk/reward ser veldig bra ut, sier Borthen.

Sjømatindeksen på Oslo Børs stiger rundt åtte prosent. Mowi, verdens største lakseoppdretter, stiger åtte prosent. Salmar stiger hele 13 prosent på skattenyhetene.

Borthen mener lakseaksjene har mer å gå på.

– Jeg tror hele sektoren skal videre opp hvis dette også får støtte fra Høyre. Det er alltid usikkerhet i aksjemarkedet, men akkurat nå synes jeg det ser ut som en god trade, så vi kjøper.

Øker verdsettelsesrabatt

Det er Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus som har kommet til enighet om lakseskatten.

Dette er partiene enige om:

  • Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 til 25 prosent.
  • Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 til 75 prosent.
  • Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
  • I tillegg fremmes det flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.

Endringene er vesentlige fra regjeringens opprinnelige forslag for grunnrenteskatten, som var på 40 prosent i fjor høst. Tidligere denne måneden brøt Høyre, KrF og Venstre forhandlingene i Stortinget, etter at Ap og Sp foreslo en skattesats på 30 prosent.

Nå er Venstre likevel blitt en del av forliket.

Mener timing var riktig

Forvalter Leif Eriksrød i Alfred Berg har en ganske stor overvekt av lakseaksjer i fondet han forvalter. Summerer man opp alle Alfred Bergs porteføljer med eksponering mot bransjen, har fondsselskapet lakseaksjer for rundt fire milliarder kroner. Nå har Eriksrød sett aksjene stige i verdi, men skatteforliket får ham ikke til bruke de heftigste superlativene.

– Den kortsiktige effekten er bedre enn fryktet. Det er ikke et bredt forlik. Konklusjonen er at det kunne vært verre, sier han.

Forvalteren mener formatet burde vært mer investeringsnøytralt og synes ikke det virker som næringens innsigelser er blitt tatt til følge.

– Hovedproblemet er at du skal skille ut hvilken verdiskaping som er i sjøen kontra på land. Det er en integrert næring fra yngel til ferdig måltid. Det er et kunstig skille å ha en skatt på den verdiskapingen som skjer i sjøen. Næringen hadde vel foretrukket produksjonsavgift som var lik for alle og ikke splitter opp verdikjeden i ulike deler og med ulik skatt, sier han.

Regjeringspartienes pressemelding gikk ut midt i børsens åpningstid. Lakseaksjene reagerte umiddelbart. I et intervju med Finansavisen uttrykker fondsforvalter Jan Petter Sissener misnøye med tidspunktet.

– Det er helt utrolig at de ikke slipper nyheten utenfor børsens åpningstid, sier han til avisen.

Vis alle stillinger

Eriksrød i Alfred Berg mener man ikke kunne holdt igjen til i morgen og at det var riktig å informere markedet nå for å unngå eventuelle lekkasjer.

– Det er viktig at informasjonen kommer ut med en gang man kommer til enighet. At det skjer i åpningstiden er ikke optimalt, men man kan ikke forvente at de bare skal forhandle uten åpningstid, sier han.

Ifølge nyhetsbyrået NTB har regjeringen foretatt en juridisk vurdering av saken og mener den er på trygg grunn. Siden mange på Stortinget kjente til saken, var det også stor risiko for lekkasjer, og derfor var det viktig å gå ut med informasjonen så raskt som mulig, skriver NTB.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.