Forrige uke var preget av store bevegelser og turbulens i verdens aksjemarkeder.
I tillegg til deltavirusets fremmarsj er det nå knyttet spenning til den amerikanske sentralbankens holdning til å videreføre de massive støttekjøpene av obligasjoner den har gjort under pandemien.
– Den viktigste grunnen til at aksjemarkedet har vært så sterkt i gjennom pandemien er nettopp på grunn av all den støtten man har fått, sier investeringsdirektør i Odin, Alexander Miller.
– Aksjemarkedet og økonomien har vært helt avhengig av hjelp gjennom hele pandemien.
Kommende fredag holder sentralbanksjef Jerome Powell tale på bankens årlige konferanse i Jackson Hole.
Miller mener alle nå følger nøye med på signaler fra den amerikanske sentralbanken.
– Skulle dette sikkerhetsnettet bli borte, er det ikke sikkert at aksjemarkedet er i stand til å stå helt av seg selv. På kort sikt er det veldig bekymringsfullt, sier han.
Han mener den amerikanske sentralbanken står overfor vanskelige vurderinger.
– Det er en tøff overgang. Det er som en pasient som ligger på sykehus – på et eller annet tidspunkt må vedkommende klare seg selv. Men gjør man det for tidlig kan det gå galt, og gjør man det for sent, er ikke det spesielt heldig heller.
«Foten av gasspedalen»
På fredag skal sentralbanksjef Jerome Powell tale på den årlige sentralbankkonferansen i Jackson Hole. Der kan det komme indikasjoner på hvordan Fed – kort for Federal Reserve – skal justere kursen fremover.
– Det er klart at det faktum at Fed nå nærmer seg tidspunktet der den skal ta foten av gasspedalen, er et forhold som påvirker markedet, sier Marius Gonsholt Hov.
Han er seniorøkonom og påtroppende sjeføkonom i Handelsbanken.
Gonsholt påpeker samtidig at det ikke er støttekjøpene som har drevet frem inflasjon den siste tiden.
– Den inflasjonsoppgangen vi har sett nå er drevet av andre forhold enn støttekjøpene. Det er ubalanser mellom etterspørsel og produksjonskapasitet under gjenåpningen, samt noen flaskehalser i verdikjedene som har gjort at enkelte priskategorier har skutt i taket, sier han.
Han presiserer samtidig at det verste prispresset kan ha dempet seg nå.
I hvilken grad deltaviruset brer seg blir også viktig for aksjemarkedet den neste uken, tror han. Både viruset og uro omkring Feds politikk har beveget markedene, tror han.
– Det er litt vanskelig å skille bekymringer om hva Fed skal gjøre, fra bekymring omkring virusoppblomstring i USA, Kina, eller Australia, sier han.
Mandag kommer også PMI-tall fra flere land, blant annet i eurosonen og i USA. PMI-tallene gir stemningsrapporter fra innkjøpssjefer. Ofte gir disse en god pekepinn på de økonomiske utsiktene.
Nordea skriver i sin ukerapport at banken «jevnt over venter gode tall, i tråd med at gjeninnhentingen fortsetter».
Seniorøkonom Gonsholt mener at selv om det er ventet gode tall, vil man kunne se at veksten tar seg noe ned.
– Nivåene er fortsatt høye, men kanskje tar de seg lite grann ned nå. Vi har hatt en periode med veldig sterk vekst, og da er det naturlig at veksten tar seg noe ned.
Må være forsiktige
I tillegg til bortfall av amerikanske støttekjøp, peker investeringsdirektør Alexander Miller på oppblussing av deltaviruset samt høy amerikansk inflasjon som bekymringsverdig.
– Det er en del som tyder på at aksjemarkedet går litt opp og ned med smittesituasjonen, og kanskje med inflasjonstall. Med høye inflasjonstall blir man bekymret for at renten vil settes opp, sier investeringsdirektør Miller.
I juli kom det tall som viste at konsumprisindeksen steg fem prosent på årsbasis, mens kjerneinflasjonen var på 3,8 prosent. Det var for den totale inflasjonen den største årlige veksten på 13 år, og den høyeste veksten for kjerneinflasjonen på over 29 år.
Til tross for dette kunne et referat fra onsdag forrige uke vitne om at den amerikanske sentralbankkomiteen ikke er bekymret. Ifølge referatet mener flesteparten av deltagerne at den kraftige økningen i inflasjonen er midlertidig.
Miller tror allikevel at Fed må se seg nødt til å heve renten fremover.
– Fed kan ikke sitte å se på at inflasjonen er langt over målet deres. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.