Det amerikanske aksjemarkedet har steget 30 prosent siden slutten av mars, og er nå bare ned ti prosent siden nyttår. Det skjer mens verden befinner seg i den dypeste økonomiske nedturen siden den store depresjonen på 1930-tallet.

Fredag ble det klart at over 20 millioner amerikanere mistet jobben i april, noe som gjør at arbeidsledigheten i USA er rekordhøy med god margin. Samme dag steg Wall Street friskt.

Christian Lie, sjefstrateg i Danske Bank, lurer på hvor lenge dette kan vare.

– Følelsen min er at markedet lever på lånt tid. Det er priset inn en veldig rask rekyl i økonomien. Børsutviklingen gir et bilde av at det ikke ventes noen langvarige negative ringvirkninger av pandemien, sier han.

Fire forklaringer

Den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 steg 12,7 prosent i april, noe som er den beste måneden for det amerikanske aksjemarkedet siden 1987.

Lie mener det er fire viktige grunner til at børsene har steget så kraftig:

  • Den amerikanske sentralbanken har gjort mer enn noen gang tidligere. Nå låner den også ut penger direkte til amerikanske selskaper, samtidig som de signaliserer at renten vil være lav i lang tid.
  • TINA, akronymet for «there is no alternative», er en viktig forklaring ved at investorene får svært lav avkastning i obligasjonsmarkedet. Aksjer er eneste mulighet til å oppnå god avkastning.
  • De fem største selskapene på Wall Street, Facebook, Apple, Amazon, Microsoft og Alphabet, utgjør over 20 prosent av markedsverdien til S&P 500. Markedskonsentrasjonen er dermed høyere enn under IT-boblen ved tusenårsskiftet.
  • Mens estimatene for inntjeningen til selskapene for i år er i fritt fall, stiger forventningene til 2021 kraftig.

– Det er en perfekt symmetri. Analytikerne venter at all inntjeningen som mistes i år, vil bli tatt igjen til neste år. Det er en indikasjon på at det prises inn en ganske rask rekyl i økonomien, sier Lie.

Fed er blitt garantist

Allikevel sliter sjefstrategen med å forklare børsoppgangen fullt ut. Han mener en annen forklaring ligger i at sentralbankene gjennom og etter finanskrisen har kommet løpende til for å redde markedene hver gang det har vært uroligheter på børsene.

– Sentralbankene kliner til med stadig større stimulanser for å unngå nedsmelting. Det er åpenbart at Federal Reserve (Fed) gjør alt de kan for å unngå en finanskrise, sier Lie.

Alt annet likt betyr dette at den økonomiske risikoen er blitt mindre, og at risikoen ved å eie aksjer og obligasjoner er blitt mindre, forklarer han. I så fall skal risikopremien i aksjemarkedet ned, noe som på kort sikt betyr prisene går opp.

– Hvis det er en kjensgjerning at sentralbankene er blitt en garantist for lavere nedside i aksjemarkedet, betyr det at aksjekursene skal opp for å forsvare en lavere risikopremie, og lavere avkastning på lengre sikt, sier Lie.

I så fall vil makroøkonomisk utvikling spille en mindre rolle, slik vi har sett den siste måneden, mener Lie.

«Utopi»

Lie er likevel ikke overbevist om at aksjeinvestorer kan se bort ifra makroøkonomiske nøkkeltall. Når han skal forklare hvorfor han mener børsoppgangen fremstår merkelig, viser han først og fremst til tallene for den skyhøye arbeidsledighet i USA og Europa, hvor spareraten også skyter i været.

– Når man får en såpass kraftig trøkk i arbeidsmarkedet som nå, er det utopi å tro at vi skal tilbake til normalen innen få måneder. Mange arbeidsplasser vil ikke være der lenger. Mange av husholdningene vil også være mer forsiktige med sin egen økonomi enn de har vært tidligere. Det betyr høyere sparing og mindre forbruksvekst. Derfor synes jeg denne børsoppgangen ser litt prematur ut, sier sjefstrategen.

På toppen av dette kommer i tillegg risikoen for en andre smittebølge, advarer han.

Flere er skeptiske

Lie er ikke den eneste som er skeptisk til den kraftige børsoppgangen.

Paul Harper, aksjestrateg i DNB Markets, sier i DNBs podkast «Utbytte» at det han synes er vanskelig med dagens prising av Oslo Børs, er ikke bare at prisingen er høy i år, målt ved pris over estimert inntjening (P/E). Den er også høy til neste år.

– Selv om alt skulle gå sidelengs det neste året, ville Oslo Børs fremdeles være priset over historisk snitt, sier Harper.

Dette kommer av at estimatene for 2021 er jekket kraftig opp, slik Lie også mener.

Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea Wealth Management, er på samme linje. I et intervju i Finansavisen sier han at det normalt tar det mange år før inntjeningene er tilbake etter en dyp krise.

– Nå virker det som om investorene ser på koronaviruset som et midlertidig stopp. Markedet betrakter koronaviruset som en unik hendelse som aldri vil skje igjen, og ignorerer derfor å prise inn de økonomiske konsekvensene, sier Næss.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.