Det amerikanske hedgefondet Elliot Management saksøker markedsplassen London Metal Exchange (LME) for mer enn 456 millioner dollar, ifølge Financial Times.
Det tilsvarer rundt 4,3 milliarder norske kroner.
Bakgrunnen for søksmålet er kaoset som oppsto etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar i år, med påfølgende boom i råvarepriser.
Blant annet steg prisen for nikkel 250 prosent til rekordhøye 100.000 dollar per tonn på kort tid i mars. Da tok LME den kontroversielle avgjørelsen å kansellere all handel i metallet for en dag, samt suspendere handelen for de neste åtte dagene, fordi prisene ikke reflekterte det underliggende fysiske markedet.
Det er denne beslutningen som nå er sentral i søksmålet.
I søksmålet fra det Florida-baserte selskapet grunnlagt av milliardæren Paul Singer, hevdes det blant annet at kanselleringen av nikkelkontrakthandler for totalt 37 milliarder kroner 8. mars var «ulovlig på offentligrettslig grunnlag og/eller utgjorde et brudd på fordringshavernes menneskerettigheter.»
LME bestrider søksmålet, samtidig som det kjemper for å opprettholde sin posisjon som verdens ledende markedsplass for industrielle metaller.
Short-skvis
Den voldsomme prisoppgangen for nikkel i mars kom på grunn av en short-skvis, da banker og meglere fikk hastverk med å stenge en posisjon tatt av Xiang Guangda, milliardæren som grunnla Kinas ledende produsent av rustfritt stål, Tsingshan Holding Group. Selskapet lå an til å tape hele 75 milliarder kroner på posisjonen.
En short-skvis oppstår når shortere – investorer som vedder på kursfall i et verdipapir – ser at kursen i stedet stiger og de må lukke posisjonene sine for å begrense tap. Dermed må de ut i markedet og kjøpe aksjer til stigende kurs, som i seg selv presser prisene oppover.
Et annet hedgefond, AQR Capital Management, anklaget LME for å «reversere handler for å redde sine favoritter og rane andre kunder», men LME benekter at kansellerings-beslutningen ble påvirket av press fra dets eierselskap Hongkong Exchanges and Clearing.
LME har satt i gang en undersøkelse av nikkel-kaoset, og har uttalt at en av grunnene til at det ikke reagerte tidligere var at man ikke visste hvor mye handel som ble gjort via derivater. Børsens toppsjef Matthew Chamberlain vil nå innføre mer regelmessig rapportering av slike posisjoner, men medlemmer har tidligere kjempet mot lignende forslag om økt transparens. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.