Brasilianske folkevalgte retter kraftig skyts mot både Hydro og Norge i en fersk granskningsrapport.

I rapporten knyttes Hydros høye lederlønninger direkte opp mot Alunorte-saken.

– Prestasjonsbaserte bonuser kan føre til insensitivitet overfor miljø og mennesker, slik som skjedde i Barcarena, konkluderer granskningskomiteen.

Barcarena er den lille industrikommunen som havnet øverst på brasiliansk dagsorden etter et kraftig regnvær som oversvømte deler av Hydros aluminaraffineri Alunorte. Midt i kontroversene etter at Hydro først hadde benektet utslippsanklager, og senere innrømmet en rekke utslipp, opprettet delstatsparlamentet en egen granskning.

Etter ni måneder med vitneforklaringer, advokater, aktivister, og toppledere kalt inn på teppet, kom konklusjonene forrige uke.

– Prinsipper for ansvarlig eierstyring anbefaler ikke at prestasjonsbasert belønning oppmuntrer til handlinger eller fremgangsmåter som skader selskapets image og interesser på lang sikt, skriver politikerne, og viser til den norske statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse.

Bonus: 3,7 mill.

Som tidligere omtalt utbetalte Hydro rekordsummer til Alunorte-toppsjefen Silvio Porto i 2017. Han fikk 3,7 millioner i bonus og like mye i fastlønn.

Silvio Porto deltok i mars i et møte mellom Hydros Alunorte-toppledelse og fagforeningsledere. Sittende bak bordet, fra venstre, Hydros Finansdirektør Eivind Kallevik, Alunortes daværende visepresident for bauksitt og alumina, Silvio Porto og industriell direktør ved Alunorte Robson Holanda. Stående: Hydros eksterne tolk.
Silvio Porto deltok i mars i et møte mellom Hydros Alunorte-toppledelse og fagforeningsledere. Sittende bak bordet, fra venstre, Hydros Finansdirektør Eivind Kallevik, Alunortes daværende visepresident for bauksitt og alumina, Silvio Porto og industriell direktør ved Alunorte Robson Holanda. Stående: Hydros eksterne tolk. (Foto: Adrian Øhrn Johansen)
Les også børskommentaren om Hydro fra Thor Chr. Jensen: Ingen har ødelagt mer aksjonærverdier på Oslo Børs enn denne mannen dn+

Porto har ikke besvart DNs henvendelse via Linkedin og Hydro har ikke ønsket å oppgi kontaktinfo eller formidle DNs ønske om kommentar.

I årsrapporten for 2017 opplyser Hydro at Porto, som både var styremedlem og sjef for forretningsområdet bauksitt og alumina, hadde to ulike bonusordninger. «I tillegg til den prestasjonsrelaterte bonusordningen for alle styremedlemmene, har Hydro en langsiktig bonusordning fordelt over tre år, med utbetalinger dels avhengig av lønnsnivå og forretningsresultater i de neste to årene, inkludert i bonusen», het det, og videre:

«Styrets generelle vurdering er at Portos samlede kompensasjonsordning er innenfor markedspraksis i Brasil».

«Sikkerhet viktig for bonus»

Årsmeldingen ble sluppet i mars 2018. Da hadde imidlertid Porto blitt byttet ut, to uker etter regnfallet som startet Hydros Brasil-krise, med Hydros norske finansdirektør Eivind Kallevik.

Hydros bonus til konsernsjefen Svein Richard Brandtzæg (bildet) var 2,4 millioner kroner i fjor – 1,3 millioner lavere enn sjefen som var ansvarlig for Alunorte, Silvio Porto, som fikk 3,7 millioner kroner.
Hydros bonus til konsernsjefen Svein Richard Brandtzæg (bildet) var 2,4 millioner kroner i fjor – 1,3 millioner lavere enn sjefen som var ansvarlig for Alunorte, Silvio Porto, som fikk 3,7 millioner kroner. (Foto: Mikaela Berg)

Porto sluttet i Hydro få måneder senere.

– I forståelse med selskapet, valgte Silvio Porto å slutte i juli, skriver kommunikasjonsmedarbeider Erik Brynhildsbakken i Hydro i en epost.

Han presiserer at Hydros retningslinjer for kompensasjon til ledere er utformet i overensstemmelse med statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i selskaper med statlig eierandel.

Brynhildsbakken kommenterer granskningsrapportens refs av Hydros bonusordninger slik:

– Hydro setter sikkerhet først ved alle sine operasjoner, som også er et viktig element i bonusordningene til selskapets ledere.

Ber Norge betale

I granskningsrapporten kommer granskningskomiteen i delstatsparlamentet med flere oppsiktsvekkende anbefalinger til norske myndigheter:

  • At lederlønns-policy, spesielt prestasjonsbaserte bonuser, revideres.
  • At det vurderes om Hydro i Brasil har brutt den norske statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse, og om selskapet og/eller de skyldige ansatte skal straffes.
  • At Norge donerer penger fra det norske Amazonas-fondet til bedring av miljøet i Barcarena og behandling av personer som er berørt av Hydro Alunortes drift, i henhold til prinsippet om at det er forurenser som skal betale skader.

Den norske staten eier 34 prosent av Hydro. I brasilianske medier og blant sentrale brasilianske politikere har Norge blitt nært knyttet opp til Hydro-saken, blant annet med utspill om dobbeltmoral på grunn av den norske regnskogssatsingens krav om beskyttelse av regnskogen i Brasil.

Ordknapp om lønnsdiskusjon

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som forvalter den norske statens eierskap i Hydro.

Statssekretær Magnus Thue (H) bekrefter at «departementets oppfølging av statens eierskap i selskaper inkluderer vurderinger av incentivordninger og godtgjørelser sett opp mot statens retningslinjer for lederlønn».

– Vi har dialog med de enkelte selskapene om dette, uten at vi går offentlig ut med synspunkter på spesifikke stillinger eller personer, skriver han.

– Vi mener at det er en bred oppfatning i næringslivet av at sikkerhet og lønnsomhet ikke er konkurrerende hensyn men tvert imot understøtter hverandre.

Han presiserer at departementet «vil fortsette å følge opp hvordan Hydro håndterer sin virksomhet i Brasil». Samtidig mener han at Hydros virksomhet i Brasil ikke primært er en sak for norske myndigheter:

– Driften av Norsk Hydro sin virksomhet i Brasil er først og fremst en sak mellom selskapet og relevante myndigheter i Brasil.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.