I første kvartal kunne Hydro melde at krigen i Ukraina, svakere økonomisk vekst i Kina, flaskehalser i globale forsyningskjeder, inflasjon og høyere energipriser skapte usikkerhet på starten av året.
Da aluminiumsgiganten fredag la frem resultater for andre kvartal, er bildet lite endret. Krigen pågår stadig, mens inflasjonen har fortsatt å skyte oppover.
Den ferske rapporten viser likevel en omsetning på 64,8 milliarder kroner i andre kvartal, mot 46,6 milliarder kroner etter årets tre første måneder.
Resultat før skatt endte i andre kvartal på 14,1 milliarder kroner, mer enn en firedobling mot overskuddet før skatt på 3,4 milliarder kroner i andre kvartal i fjor.
På forhånd var det ventet en omsetning på 52,3 milliarder kroner og et resultat før skatt på 9,2 milliarder kroner, ifølge estimater innhentet av Bloomberg.
– Jeg er glad for å se nok et rekordsterkt kvartal i Hydro. Resultatene skyldes gode markedsforhold, fortsatt høy etterspørsel etter våre grønnere aluminiumprodukter og at vi fortsatt er i rute med vårt ambisiøse forbedringsprogram frem mot 2025, sier konsernsjef Hilde Merete Aasheim i en melding.
Samtidig blir det klart at styret foreslår et utbytte på tre milliarder kroner til aksjonærene, i tillegg til et tilbakekjøpsprogram av egne aksjer på opptil to milliarder kroner det neste året.
Vurderer andre alternativer
Det opplyses videre at Hydro nå vurderer andre alternativer til en børsnotering for å skaffe nødvendig kapital for Hydro Rein, selskapet som ble etablert i fjor og som er en del av selskapets strategi om å vokse innen fornybar energi.
I løpet av andre kvartal kunngjorde Hydro Rein to fornybarprosjekter i Brasil, og inngikk i tillegg en avtale om et «joint venture»-selskap for bygging og drift av et vind- og solkraftprosjekt i samme land.
Hydro Rein skal etter planen hente friske penger i løpet av andre kvartal, men det blir altså ikke gjennom en børsnotering.
«På bakgrunn av usikkerheten i kapitalmarkedet, vurderes det alternativer til en børsnotering for å skaffe den kapitalen som trengs for videre vekst», skriver Hydro.
Som i første kvartal advarer aluminiumsgiganten om fortsatt usikre tider, og skriver at krigen i Ukraina har påvirket veksten i andre kvartal og prognosene for hele året.
«Flaskehalser i den globale forsyningskjeden, høye energipriser og bekymring knyttet til inflasjon og økende renter gir også økt usikkerhet. Hydro står overfor en ny virkelighet, og endringene skjer raskere enn før», heter det.
Kraftig løft
For årets seks første måneder endte omsetningen på 111,4 milliarder kroner, nesten en dobling fra samme periode i 2021.
Resultatet før skatt i første halvår endte på 22,5 milliarder kroner, opp fra seks milliarder i overskudd før skatt i fjor.
Hydro opplyser at selv om de realiserte aluminiumsprisene var gode i andre kvartal, så gikk tremånedersprisen for aluminium ned i løpet av perioden. Produksjonen av primæraluminium endte i kvartalet på 532.000 tonn, mens den realiserte prisen ble 3.031 dollar per tonn.
«Dette skyldes frykt for økonomisk nedgang og svak etterspørsel i Kina, som førte til et stort prisfall på basemetaller. Utsiktene er fortsatt usikre for noen produksjonsanlegg for aluminium, ettersom de høye energiprisene globalt legger press på marginene til smelteverk», skriver selskapet.
Ved utgangen av kvartalet hadde Hydro en kontantbeholdning på 24,5 milliarder kroner, en økning på rundt fire milliarder kroner ved utgangen av første kvartal i fjor.
Brøt bånd til Russland
Etter den russiske invasjonen av Ukraina gikk Hydro ut med en melding om at det ikke ville inngå nye kontrakter med russiske produsenter og motparter.
Den norske giganten understreket at de ikke har noen ansatte, virksomhet eller investeringer i Russland, og at kontraktsforpliktelser i landet var blitt redusert.
Hydro opplyste også at de var i ferd med å redusere de gjenværende forpliktelsene for 2022 ytterligere.
Aluminiumsgiganten er i dag verdsatt til 115 milliarder kroner på Oslo Børs. Hydro-aksjen har falt om lag 13 prosent så langt i år.
Misfornøyd med lederlønninger
DN har i en rekke saker tidligere denne sommeren omtalt de varslede strammere tøylene når det gjelder lederlønninger i selskaper som har staten på eiersiden.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har vært kritisk til utviklingen.
Da valgkomiteen i Hydro foreslo å øke honoraret til styreleder Dag Mejdell med nesten ni prosent, satte staten foten ned, skrev DN i slutten av juni.
Blant eierne som møtte opp var også en representant fra Næringsdepartementet, ettersom staten eier i overkant av 34 prosent av aksjene i Hydro.
På agendaen sto blant annet valgkomiteens forslag til vedtak om honorarer til styrets representanter for kalenderåret 2022, deriblant forslag om å gi styreleder Dag Mejdell 770.000 kroner i honorar, tilsvarende en økning på 8,9 prosent.
Generalforsamlingen vedtok i stedet forslaget fra Næringsdepartementet, og styreleder Dag Mejdell gikk glipp av en økning på 39.000 kroner i honoraret.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.