Hydro vurderer å gå på børs med et nytt selskap som skal produsere fornybar kraft som sol- og vindkraft.

Det kom frem torsdag, på Hydros årlige kapitalmarkedsdag, der selskapet staket ut kursen og fortalte om sine nye ambisjoner til investorer og analytikere.

– Vi har vært i energiområdet i 115 år, vi har produsert energi og er en stor forbruker. Vi har stor kompetanse til å drifte anlegg og prosjektere og jobbe aktivt i kraftmarkedet. Det gjør at vi mener at vi kan gjøre mer på utviklingssiden for å få opp mer fornybar kraft, sa konsernsjef Hilde Merete Aasheim, på spørsmål om hvorfor Hydro bør begynne med et nytt virksomhetsområde med sol og vind.

Flere frempek

Hydro er et av verdens største aluminiumsselskaper, men har den seneste tiden gitt flere frempek om fornybarsatsninger:

  • I oktober meldte selskapet om et nytt virksomhetsområde for fornybar energi med en rekke nyansettelser
  • Onsdag ble det kjent at Hydro satser på sol- og vindkraft i Brasil, blant annet med Equinor og Scatec Solar. Per i dag har Hydro tegnet intensjonsavtale for den ene, mens den andre er under forhandling. Investeringsbeslutninger er ennå ikke tatt.
  • Torsdag melder Hydro at selskapet har ambisjoner om en større portefølje av prosjekter innen fornybar kraft, der investeringsbeslutninger for en gigawatt skal tas i løpet av 2021.

Bygging av fornybare anlegg innen sol og vind krever typisk store investeringer på byggetidspunktet, og gir en moderat men jevn avkastning over lengre tid. Investorene i slike prosjekter er typisk industrielle selskaper eller langsiktige finansielle investorer som søker et alternativ til rentebærende investeringer.

For å løse dette, skisserer Hydro derfor at de vil få med seg andre investorer. Det kan bety børsnotering, eller det kan bety å ta inn penger fra nye investorer på andre måter, ifølge finansdirektør Pål Kildemo i Hydro.

Store CO2-utslipp i Brasil

– Vi tror at vi best kan få det til ved å hente kapital eksternt, på riktig tidspunkt og med riktig verdsettelse. Ved å hente kapital eksternt vil vi sikre at vi holder hastighet i prosjektene, og det vil gjøre synlig prosjektet, sier Kildemo.

Han mener Hydro har et fortrinn i kraftbransjen som en stor kraftforbruker, sammenlignet med mindre selskaper som bare produserer kraft.

– Der skiller vi oss ganske mye fra andre, sier han.

I Norge har Hydro i mer enn 100 år sørget for egen vannkraft til de strømkrevende smelteovnene på aluminiumsverkene. I Brasil, der Hydro produserer råstoff for aluminiumen, bruker Hydro store mengder kull og tungolje.

Som DN omtalte tidligere denne uken, slipper Hydros Brasil-anlegg årlig ut tre ganger så mye CO2 som all innenriks norsk flytrafikk. At Hydro nå satser på fornybar kraft i Brasil, handler i stor grad om å få tak i strøm som kan erstatte kull innen 2030. Samme år håper Hydro å ha redusert sitt CO2-avtrykk med 30 prosent.

«Ryddigere»

Analytiker Kenneth Sivertsen i meglerhuset Pareto mener det vil være fornuftig av Hydro å skille ut fornybarvirksomheten, av flere grunner:

– Fornybar-selskaper på børsen har nå veldig lave avkastningskrav. Det ville kunne fått en god mottagelse, sier han.

Samtidig mener han det er hensiktsmessig for Hydro å dele risikoen med andre investorer.

– I tillegg er det en ulempe for et selskap å bli for bredt. Da har du mange ting som havner sammen og ikke nødvendigvis er så lett å assosiere med fornybar energi. Aker har jo lyktes veldig godt med det, sier Sivertsen.

– Fra en investors perspektiv er det ryddigere, da vet man hva man kjøper, og så er det enklere å finne en eventuell motvekt.

Torsdag steg Hydro-aksjen rundt to prosent på en ellers negativ Oslo Børs, mens flere analytikere høynet kursmålet på aksjen og anbefalte kjøp. Dermed fortsatte Hydro en sterk oppgang denne høsten. De siste seks ukene har aksjen steget mer enn 50 prosent, i takt med at aluminiumsprisen har hentet seg inn fra et bunnpunkt under den første korona-bølgen.

Blant nyhetene analytikerne satte pris på var at selskapet forlenger sitt kostnadseffektiviserings-program til 2025, med et nytt sparemål på 8,5 milliarder kroner. Tallet inkluderer pengene Hydro har strammet inn de siste to årene, 4,1 milliarder kroner, ved blant annet å stenge ti fabrikker og selge fire. 1300 Hydro-ansatte har mistet jobben de to siste årene som følge av innstramningene. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.