Fredagens arbeidsmarkedstall i USA, de såkalte «non-farm payrolls», blir et ekstremt viktig tall etter de siste dagenes børsfall, påpeker sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank.

– Hvis disse tallene blir dårlige, kan det være dråpen som får begeret til å renne over, sier han til DN.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte ned 2,18 prosent onsdag. London hadde sin verste børsdag siden 2016, og på Wall Street er nøkkelindeksene i øyeblikket ned rundt to prosent.

– Det som utløste børsfallet var en veldig svak ISM-indeks i USA som kom tirsdag. Denne måler aktiviteten i amerikansk industri, og for september kom den inn på 47,8 – det svakeste nivået siden 2009. Nøkkeltallet bekreftet bildet vi har sett fra andre indikatorer om at det er en ordentlig oppbremsing på gang i industrien i USA. Også i andre land, som Kina og Tyskland, ser vi en lignende utvikling, forklarer Lie.

«Da kan situasjonen fort bli alvorlig»

Han understreker at nedgang i industriaktiviteten for så vidt ikke er noe nytt, men denne gangen frykter man at også servicesektoren blir rammet og bidrar til lavere sysselsetting i begge sektorene. Og da kan situasjonen fort bli alvorlig.

– Industrien utgjør bare 12–13 prosent av amerikansk økonomi, mens servicesektoren utgjør 80 prosent. I dag er arbeidsledigheten i USA på 3,7 prosent, den laveste raten siden slutten av 60-tallet. Men det springende punktet er hvis sysselsettingsveksten blir lavere enn 128.000 fremover, dét er tallet som må til for å opprettholde ledighetsraten, har økonomer i Bank of America regnet seg frem til. Derfor blir fredagens arbeidsmarkedstall svært, svært viktige for å se hvordan det utvikler seg, sier sjefstrategen.

Frykter at usikkerheten kan spre seg

Den alvorlige oppbremsingen i industrien og et politisk rot uten like i amerikansk politikk bidrar til å skape usikkerhet i USA, forklarer han.

– Det man frykter mest nå, er at en økonomisk usikkerhet sprer seg blant forbrukerne. Hvis amerikanerne ser at ledighetsraten stiger, kan det være dét som utløser at folk begynner å spare pengene sine i stedet for å øke forbruket. Og da kan man være på vei mot en resesjon, sier Christian Lie.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.