Fallet på børsene i New York fredag kveld var det kraftigste på mer enn halvannet år. Også på børsene i Europa og Japan var det til dels kraftig turbulens i løpet av siste dag med aksjehandel før helgen. Nedturen markerte avslutningen på en uke der aksjeindeksene mange steder snudde bratt nedover etter rekordhøye noteringer uken før.

Porteføljeforvalter Olav Chen, som er leder for allokering og globale renter i Storebrand Kapitalforvaltning, er ikke spesielt overrasket over at det kom en liten korreksjon i markedene.

– Det har gått 14 måneder uten fall i globale aksjer. Det er den lengste oppgangsperioden man har hatt i aksjemarkedet i nyere tid, sier han.

Fryktmåler i været

Dow Jones-indeksen, som følger utviklingen i de 30 store børslokomotivene i det amerikanske aksjemarkedet, falt smått symbolske 666 poeng i løpet av fredagens handel. Poengfallet er det største siden finanskrisen herjet med markedene høsten 2008. Den prosentmessige nedgangen var på 2,5 prosent – den største siden sommeren 2016.

Den brede S&P 500-indeksen og den teknologitunge Nasdaq-indeksen falt også tungt. Samtidig steg volatilitetsindeksen Vix, som måler forventede svingninger i aksjemarkedet fremover, til det høyeste nivået siden november 2016. Indeksen omtales gjerne som «fryktindeksen».

Chen er likevel ikke spesielt bekymret over bevegelsene på børsene de siste handelsdagene.

– Vi tror ikke dette er starten på den store nedturen, sier han.

Renter opp – aksjer ned

Nedgangen i aksjemarkedet settes i sammenheng med at markedsrentene på begge sider av Atlanteren har beveget seg oppover de siste månedene. Oppgangen har tiltatt i styrke de siste ukene.

Rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, som er en viktig referanserente i finansmarkedene verden over, har steget med nærmere et halvt prosentpoeng i annenhåndsmarkedet så langt i år. Fredag endte tiårsrenten på 2,85 prosent, som er det høyeste nivået på mer enn fire år.

Den kraftige renteoppgangen kan være et signal om at markedsaktørene venter at sentralbankenes renter kan komme raskere opp enn signalisert. Renteoppgang er i utgangspunktet negativt for aksjekursene i mange børsnoterte selskaper, siden et høyere rentenivå før eller siden vil bidra til å dempe etterspørselen fra husholdninger og næringslivet.

Høyere renter på antatt trygge investeringer som statsobligasjoner kan samtidig gjøre det relativt sett mindre attraktivt å eie risikable eiendeler, som aksjer.

Gir lavere verdsettelse

Renteoppgang slår dessuten rett inn i den tradisjonelle verdsettelsesmodellen for aksjer, som tar utgangspunkt i at en aksje prises ut fra alle forventede fremtidige utbytteutbetalinger. Jo høyere renten er, desto lavere verdi har de fremtidige utbetalingene.

– At aksjemarkedet faller litt nå, må man se i lys av den fantastiske oppgangen i januar, men også det siste året. Mange, inkludert meg selv, mener at verdsettelsen av aksjer er på et høyt nivå. Den har vært høy og til dels ekstrem. Og den eneste måten man noenlunde har kunnet forsvare den høye prisingen på har vært at rentene har vært så lave, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i forvaltningsselskapet Nordkinn Asset Management.

Han mener det i hovedsak er to grunner til at de langsiktige markedsrentene har begynt å bevege seg tydelig oppover igjen: Utsikter til at de store sentralbankenes massive oppkjøp av statsgjeld går mot slutten, og at sterk vekst i verdensøkonomien gir utsikter til høyere inflasjon fremover.

– Det er typisk at det går veldig fort når rentene først begynner å gå. Det er det vi har sett nå, sier Wilhelmsen.

Høyere lønnsvekst

Fredag steg markedsrentene etter at den månedlige jobbrapporten fra amerikanske myndigheter, som ble sluppet på morgenkvisten amerikansk tid, viste at lønnsveksten endelig ser ut til å bevege seg oppover igjen.

– Rentene har steget jevnt og trutt siden november og det er helt klart at tallet fredag var en katalysator, sier porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning.

Høyere lønnsvekst kan være et varsel om at inflasjonen vil ta seg opp fremover. Samtidig gir skattereformen i USA, som ble vedtatt før jul, utsikter til ytterligere stimulanser til en økonomi som allerede går godt. Arbeidsledigheten er på like over fire prosent, det laveste nivået på mer enn 17 år.

– Finanspolitikken er nå i ferd med å bli den mest ekspansive siden finanskrisen, sier Chen og viser til at budsjettunderskuddet ventes å øke fra tre til fem prosent av brutto nasjonalprodukt de neste årene. Det vil alene kunne øke vekstutsiktene med 0,3 prosentpoeng eller mer.

– Og det er første gang i historien har man har en så ekspansiv finanspolitikk i en så moden fase i den økonomiske syklusen der arbeidsledigheten har vært så lav som den er i dag, sier Chen.

Har fortsatt tro på aksjer

Resultatet kan ifølge Chen bli at det blir vel hett i amerikansk økonomi og at sentralbanken Federal Reserve blir nødt til å både heve renten – samt trappe ned de ekstraordinære tiltakene – raskere enn den har gitt uttrykk for frem til nå. Og på toppen av det hele må underskuddet på statsbudsjettet finansieres med mer gjeld, noe som automatisk trekker i retning av høyere markedsrenter.

– For bedriftene er det bra med høy vekst, høy sysselsetting og skattereformer. Men på et eller annet tidspunkt må sentralbanken balansere dette, sier Chen.

Selv om høyere renter skaper bekymring for utsiktene for de børsnoterte selskapene, tror Chen likevel at et bra vekstmoment, blant annet støttet av de finanspolitiske stimulansene, vil føre til at aksjer vil gi attraktiv avkastning enda en periode fremover.

– Vi ligger fortsatt med overvekt i aksjer, sier forvalteren.(Vilkår)

Stein Erik Hagen vil plante kunstig, lysende tre midt i Oslo
Kunstinstallasjonen er mer enn tre etasjer høy og har tusenvis av programmerbare LED-lys.
02:05 Min
Publisert: