Dagligvaregiganten Orkla, der Stein Erik Hagen er største eier, la torsdag morgen frem resultater for andre kvartal.
I den ferske rapporten fremgår det en omsetning på 14,3 milliarder kroner, og et resultat før skatt på 1,85 milliarder kroner.
– Vi har måttet gjennomføre prisøkninger for å kompensere for uvanlig stor økning i prisene på innsatsvarer. I juni så vi unormalt høyt salg i enkelte markeder i forkant av meldte prisøkninger fra 1. juli. Vi har klart å opprettholde god leveringsevne i en krevende tid, sier konsernsjef Nils K. Selte i en melding.
På forhånd var det fra analytikerhold ventet en omsetning på 13,1 milliarder kroner, og et resultat før skatt på 1,5 milliarder kroner, ifølge estimater innhentet av Bloomberg.
I første kvartal hadde dagligvaregiganten 13,27 milliarder kroner i inntekter, og et resultat før skatt på 1,5 milliarder kroner.
Tallene kommer etter tre måneder med fortsatt krig i Ukraina, økte priser og ubalanse i de globale verdikjedene.
«Ytterligere kostnadsøkninger»
I kvartals- og halvårsrapporten gjentar konsernsjef Selte beskjeden fra tidligere i år om at de første seks månedene i 2022 har vært preget av høy inflasjon, verdikjedeforstyrrelser og usikkerhet rundt den globale matvaresituasjonen.
Det trekkes spesielt frem høye prisøkninger på vegetabilske oljer, korn, kjøtt, grønnsaker, meierivarer og emballasje.
«Mot slutten av halvåret har markedsprisene for vegetabilske oljer, korn og emballasje stabilisert seg noe, mens prisene for meierivarer og kjøtt har fortsatt å øke. Verdikjedeforstyrrelsene har også ført til økte fraktpriser og forsinkelser i transport», heter det i kvartalsrapporten.
I andre kvartal endte driftskostnadene i konsernet på rett i underkant av tolv milliarder kroner, opp fra drøye ti milliarder i samme periode i fjor.
Det varsles at tallet vil fortsette å vokse.
«Prisøkningene på innsatsvarer har gitt betydelige kostnadsøkninger for Orklas merkevarevirksomhet og vil gi ytterligere kostnadsøkninger fremover målt mot foregående år», skriver selskapet i kvartalsrapporten.
Samtidig går det frem at Hydro Power, Orklas energivirksomhet, fikk et resultat før skatt (ebit) på 579 millioner kroner, opp fra 112 millioner kroner i fjor. Forbedringen skyldes vesentlig høyere kraftpriser.
For årets seks første måneder endte driftsinntektene i hele Orkla-konsernet på 27,6 milliarder kroner, mot 23,3 milliarder i samme periode i fjor. Resultatet før skatt ble på 3,4 milliarder kroner i første halvår, opp fra 2,8 milliarder i fjor.
Ny sjef
Andre kvartal var Nils K. Seltes første hele kvartal som ny sjef i Orkla.
Rett før påske sprakk nyheten om at administrerende direktør Jaan Ivar Semlitsch gikk på dagen etter nærmere tre år i sjefsstolen.
Inn kom styreleder og storeier Stein Erik Hagens nære medarbeider Nils K. Selte, som har jobbet i Hagens investeringsselskap Canica siden 2001, senest som administrerende direktør. Selte har vært styremedlem i Orkla siden 2014.
Selte og Hagen var samstemte: De ønsket å «etablere en mer verdiskapende kultur» i konsernet, der hvert område skulle få større selvstendighet og ansvar. Det er blitt åpnet for salg, partnerskap og børsnoteringer av virksomheter, uten at noen konkrete planer er blitt lagt frem.
Ambisjonene gjentas i halvårsrapporten torsdag:
– For å nå våre mål vil vi fremover gjøre justeringer i vår eksisterende forretningsmodell og organisering. Våre virksomheter skal få økt selvstendighet og beslutningsmyndighet for å sikre både strukturell fleksibilitet og ansvar for egen verdiskaping, sier konsernsjef Selte, som understreker at hovedprioritetene er «økt tempo, vekst og verdiskapning».
Orkla-aksjen har falt rundt tre prosent på Oslo Børs så langt i år. Dagligvaregiganten er verdsatt til 82,4 milliarder kroner.
Råvarekrise
Mange kvartaler er gått siden dagligvaregiganten først skrev at selskapet var rammet av kraftige prisøkninger på en lang rekke råvarer grunnet kaos i de globale forsyningskjedene.
I fjor høst ble det gjennomført prisøkninger ut til selskapets kunder, og i første kvartal ble det varslet ytterligere økninger.
«Unntakstilstand», oppsummerte Selte da han la frem tallene for årets tre første måneder.
– Situasjonen i Ukraina påvirker både tilgang til og priser på en rekke råvarer og innsatsfaktorer. I tillegg ser vi en kraftig økning i energipriser fra et allerede høyt nivå. En langvarig konflikt vil nok gi enda større usikkerhet og ubalanse i den globale vareflyten, sa han den gangen.
1. juli kom også prisøkningene i norske dagligvarebutikker, etter de halvårlige forhandlingene mellom kjedene og leverandørene, og som følge av krigen i Ukraina, kan det kunne komme prisstigninger på opp til ti prosent.
– Vi snakker om at 2022 er ekstraordinært, men 2023 blir trolig verre. Da kan det bli enda høyere priser og vanskeligere å få tak i råvarer, sa Orklas kommunikasjonsdirektør på konsernnivå Håkon Mageli til DN tidligere i sommer.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.