Det var sur stemning på Wall Street fredag forrige uke, med fall på nær tre prosent for de ledende indeksene etter at inflasjons- og rentefrykten tiltok i styrke. Mandag morgen fortsatte uroen i Asia med tunge fall for de ledende børsene.
Samtidig falt oljeprisen rundt fire prosent, til like i overkant av 101 dollar fatet. Internasjonale medier peker på lavere etterspørsel i Kina, der myndighetene holder fast ved nullsmittestrategien og strenge koronatiltak.
Hovedindeksen på Oslo Børs endte dagen ned tre prosent. Aker BP falt nær seks prosent, Equinor falt drøyt fire prosent, mens Norsk Hydro-aksjen endte dagen ned 8,5 prosent.
– Det er de vanlige temaene som skremmer børsene, med frykt for inflasjon og økte renter. Det markedet lurer på nå, er om den amerikanske sentralbanken strammer til så hardt at vi får en hard landing med et fall i den økonomiske aktiviteten, sier Gaute Eie, investeringsdirektør i Eika Kapitalforvaltning.
«Demand destruction»
Energitunge Oslo Børs har vært holdt oppe av høye energi- og råvarepriser så langt i 2022. Hovedindeksen har steget 2,5 prosent i år, mandagens fall medregnet. Til sammenligning har den brede S&P 500-indeksen i USA falt 11 prosent i år, mens teknologitunge Nasdaq 100 har falt nær 20 prosent.
Eie mener råvareprisene har ligget høyt så lenge at det nå nærmer seg bristepunktet.
– Det vi har sett de siste dagene, er at råvareprisene har kommet litt under press. Vi ser for første gang tegn til «demand destruction», og da øker risikoen selv om tilbudssiden fortsatt er stram. Faller verdensveksten for mye, vil det påvirke også olje- og råvarerelaterte aksjer negativt, sier Eie.
En lang rekke storbanker og finansinstitusjoner har nedjustert vekstestimatene for den globale økonomien etter at krigen brøt ut, hovedsakelig som følge av høye energipriser og trøbbel i forsyningskjedene.
– Som råvaretung børs har vi vært litt skjermet for børsfrykten som har herjet. Men skulle verden bli presset inn i en resesjon, vil usikkerheten øke betydelig også på Oslo Børs, sier Eie.
Eie og Eika satser fortsatt tungt på energirelaterte aksjer, og trekker ellers frem fiskeoppdrett som en attraktiv sektor.
– Det er høye priser og en begrenset tilbudsside i fiskesektoren i år, neste år, og egentlig i uoverskuelig fremtid, sier han.
Skummel cocktail
En lang rekke selskaper på Oslo Børs legger frem resultater for første kvartal denne uken, herunder Yara, Tomra, Aker Horizons, XXL, Vår Energi, Aker BP og Europris.
Eie kommer til å følge tallene med argusøyne.
– Det er det viktigste for oss akkurat nå. Det er en del svenske selskaper, som Volvo, ABB og Sandvik, som overrasket positivt på guidingen forrige uke. Sånn sett startet det lovende for Norden, men det er mange selskaper igjen, sier Eie.
I USA er resultatsesongen for lengst i gang, der strømmegiganten Netflix skuffet stort etter å ha tapt 200.000 abonnenter i første kvartal. Markedet sendte aksjen ned hele 35 prosent etter tallslippet, og dermed fordunstet mange hundre milliarder kroner i børsverdier.
– Jeg blir overrasket om ikke en del av forventningene knyttet til teknologiselskapene skal ned, og kombinert med økte renter er det en cocktail som er litt for skummel for oss. Vi holder oss unna litt til, sier Eie.
Uro i Asia
Kina er verdens største oljeimportør i et normalår, og ifølge Bloomberg News går det som følge av de nye nedstengningene mot det største etterspørselssjokket i landet siden starten av koronapandemien. Landets etterspørsel etter bensin, diesel og flydrivstoff er ventet å falle med 20 prosent i april, målt mot fjoråret, ifølge Bloomberg, som videre anslår at det tilsvarer 1,2 millioner oljefat per dag.
Den viktige havnebyen Shanghai har vært tilnærmet helt nedstengt de siste fire ukene, og i Beijing er det innført nye tiltak, ifølge en rekke internasjonale medier. Allerede skjøre forsyningskjeder er satt under ytterligere press.
– Vi ser konsekvensene av det som har skjedd i Shanghai på de globale verdikjedene, og jeg tror vi kommer til å se mer av det i tiden fremover. Det har økonomiske konsekvenser, konsekvenser for boligmarkedet som fra før sto vaklende, og konsekvenser for stimulanser den kinesiske sentralbanken og finanspolitikken kan komme med, sier Kelly Chen, makroøkonom i DNB.
For to uker siden valgte den kinesiske sentralbanken ikke å sette ned styringsrenten, selv om mange tenkte at den burde gjort det, sier Chen.
– Det har konsekvenser for aksjepriser, men også obligasjonsprisene i Kina. Ser vi på nettoendringer i utlendingers beholdning av kinesiske aktiva, har det vært en del uttak gjennom hele mars og april. Det har konsekvenser for verdiene, og vi ser at kinesisk yuan har svekket seg med dette, sier Chen.
Shanghai-børsen og Hongkong-børsen falt henholdsvis 5,0 og 3,7 prosent mandag.
– Situasjonen i Kina er med på å forkludre hele bildet, med varemangel og skyhøye råvarepriser, og det senker verdensveksten. Vi tror imidlertid det kan gi en fin boost til aksjemarkedet, dersom situasjonen bedres, sier Eie i Eika.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.