Hovedindeksen på Oslo Børs faller 0,45 prosent fra start torsdag. Det skjer etter et bredt fall på Wall Street onsdag som har spredt seg videre til Asia-børsene, og nå til Oslo Børs.

Drøye to timer etter børsåpning er hovedindeksen ned 0,6 prosent.

– Det er mulig det blir sur stemning på Oslo Børs i dag, oddsen er størst for det, sier forvalter Kristian Tunaal i Alfred Berg Kapitalforvaltning.

Tungvekteren Equinor faller rundt to prosent torsdag, mens John Fredriksens tankrederi Frontline faller 2,73 prosent etter nyhetene om at selskapet fusjoneres med konkurrenten Euronav.

Arribatec Group ASA kunngjorde torsdag morgen at det har hentet inn 50 millioner kroner i en rettet emisjon av 100.000.000 nye aksjer, til en pris per aksje på 0,50 kroner. Selskapet faller over 30 prosent på Oslo Børs.

Flyr stiger derimot 15 prosent etter at selskapet slapp passasjertall for mars, som viste en økning på 68 prosent fra februar.

Diskuterer renter

Nedgangen på Wall Street onsdag har spredt seg til Asia-børsene. I Japan faller Nikkei 1,7 prosent, mens den bredere Topix-indeksen er ned 1,6 prosent.

Det er satt nye smitterekorder i Shanghai denne uken, med påfølgende strenge restriksjoner. Dette er Kinas finanssenter og selve limet i verdens nest største økonomi samlet. Resultatet er matvaremangel og en økende frustrasjon hos de over 26 millioner innbyggerne.

– Det at Kina går inn for store nye nedstenginger vil få store økonomiske konsekvenser, og igjen føre til globale forsyningsproblemer, sier Tunaal.

Ingen vet når byen kan gjenåpne og hva slags restriksjoner som vil fortsette. 23 kinesiske storbyer, med nesten 200 millioner mennesker, er helt eller delvis nedstengt.

– Det blir spennende å følge med på utfallet av en ny nedstengning i Kina, samtidig som styringsrentene heves på bakgrunn av stigende inflasjon, altså de økte råvareprisene, sier Tunaal.

Tunaal påpeker at en ny runde med forsyningsutfordringer kan påvirke rentene negativt.

– Det er en diskusjon nå om rentene kommer til å stige like mye som ventet, sier han.

Etter Feds signaler om en strammere pengepolitikk, hoppet renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid, populært kalt «tiåringen», til 2,56 prosent tirsdag. Ved børsåpning onsdag lå renten på 2,63 prosent – det høyeste nivået siden 2019, ifølge TDN Direkt.

I kjølvannet av Feds rentereferat ligger tiåringen på 2,6 prosent.

Tiåringen blir ofte referert til som «verdens viktigste rente» fordi den både er en referanse for mange renter, men også andre finansielle størrelser, verden over.

– Det er ulike faktorer som påvirker de lange og de korte rentene, og akkurat nå strider de faktorene mot hverandre, påpeker Tunaal.

Det er sentralbankens avgjørelser rundt styringsrenten som påvirker de korte rentene, altså toåringen.

– Mens de lange rentene styres mer av troen på økonomien fremover, som nå kan bli ytterligere svekket på bakgrunn av en ny nedstenging i Kina, sier Tunaal.

Frigir mer olje

Onsdag falt hovedindeksen på Oslo Børs 0,5 prosent før den sluttet på 1.259,26 poeng.

Oljeprisfallet onsdag kveld er også en faktor som kan bidra til videre nedgang på Børsen torsdag. Oljeprisen falt over tre prosent onsdag, til 101 dollar fatet. Torsdag morgen handles et fat nordsjøolje til 102 dollar fatet.

Selv om oljeprisene stiger litt torsdag morgen, handles den markant lavere enn det Oslo Børs stengte onsdag. Bekymring for etterspørselen og mulig bruk av oljereserver lå bak prisfallet.

Nedgangen kommer blant annet etter Det internasjonale energibyrået (IEA) onsdag bekreftet at USA-allierte vil frigjøre 60 millioner fat fra strategiske oljelagre, i tillegg til det tidligere annonserte slippet fra de strategiske lagrene i USA.

Sentralbankene i flere store land, blant andre USA, strammer nå raskt inn for å kjøle ned den høye inflasjonen. Det kan føre til at etterspørselen etter olje synker.

Fall på Wall Street

Handelsdagen onsdag var preget av fall fra start på Wall Street. Nedgangen kan ses i sammenheng med ytterligere sanksjoner mot Russland og bemerkninger tirsdag fra styremedlem Lael Brainard i den amerikanske sentralbanken (Fed) der hun hintet om en mer aggressiv tilnærming for å bekjempe den høye inflasjonen.

Onsdag kveld norsk tid kom referatet fra møtet hvor forrige rentebeslutning i den amerikanske sentralbanken ble tatt. Dette viser at sentralbanken vurderer større renteøkninger fremover enn de vanlige økningene på et kvart prosentpoeng, opp mot det dobbelte, altså et halvt prosentpoeng.

For å støtte den amerikanske økonomien under pandemien har sentralbanken kjøpt statsobligasjoner og andre statlige rentepapirer for flere milliarder dollar i måneden. Disse støttekjøpene ble stanset i mars, men Fed er også ute etter å redusere balansen. Ifølge referatet lå konsensus for reduksjonen på omtrent 95 milliarder dollar i måneden.

Fallet på de brede amerikanske børsindeksene tiltok etter at sentralbanken hadde lagt frem sitt rentereferat, før indeksene hentet seg noe inn mot stengetid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.