Hovedindeksen på Oslo Børs steg 0,41 prosent mandag.

Dermed har Børsen falt 2,2 prosent i januar. Det er den verste januarmåneden på Oslo Børs siden 2016, da hovedindeksen falt rett over åtte prosent. Det året steg Børsen over 12 prosent ved årsslutt.

I januar i fjor falt Børsen 0,73 prosent, men steg 23,35 prosent for hele 2021.

Salatselskapet Kalera, som før børsåpning meldte om sin avskjed til Oslo Børs, endte dagen med en oppgang på én prosent.

Equinor var den desidert mest omsatte aksjen, og falt drøyt én prosent. Det skjer etter at oljegiganten før handelsstart slapp nyheten om at oppstarten av gassanlegget på Melkøya utsettes med halvannen måned.

Ellers var det bred oppgang for det store flertallet av Børsens største selskaper. Adevinta og Nordic Semiconductor steg begge nær syv prosent.

Bilfraktrederiet Gram Car Carriers har sin første handelsdag på børs mandag, etter å ha hentet 121 millioner dollar i friske penger gjennom en rettet emisjon. I emisjonen ble tegningskursen satt til 53 kroner per aksje, og mandag ettermiddag ble aksjen handlet for rundt 54 kroner.

«Månedens viktigste tall»

Nordea tror nedturen i aksjemarkedet vil reverseres, og øker derfor overvekten i aksjer, fremgår det av en oppdatering til kundene forfattet av sjefstrateg Erik Bruce og seniorstrateg Joachim Bernhardsen.

Duoen mener den siste tids børsfall kan forklares med høyere renter og geopolitisk uro, og at det mest sannsynlig innebærer en kjøpsmulighet heller enn starten på en lengre nedtur.

Strategene minner om at en korreksjon som den vi er inne i nå gjerne skjer hvert år, men at det er vanskelig å skille fra en mer alvorlig nedtur når man er midt oppi det. Et viktig poeng i så måte mener de er at dagens situasjon ikke oppfyller kriteriene for en boble: høy og stigende verdsettelse, lav eller negativ meravkastning på aksjer i forhold til obligasjoner, og fallende inntjening.

Bruce sier han ser «brukbare tegn» på starten av uken. Han viser blant annet til stigende fremtidsindekser i Europa og i USA på morgenkvisten, samt en stigende oljepris. Fatprisen for nordsjøolje ligger nå på rundt 89 dollar etter å ha falt litt tilbake mandag.

– Høydepunktet denne uken vil bli «nonfarm payrolls» fra USA. Arbeidsmarkedet er helt sentralt for den tilstrammingen som Federal Reserve er i ferd med å gjennomføre. Dersom arbeidsmarkedet strammer til, altså lavere ledighet og høyere lønnsvekst, så vil Fed gå raskere til verks, sier han.

«Nonfarm payrolls» er arbeidsmarkedstall fra USA, som viser antallet nye jobber skapt den siste måneden, utenom landbruket.

Ofte bli makrotallet omtalt som «månedens viktigste», og fredag kommer fasit for januar.

Rentemøter og kvartalstall

I forrige uke ble resultatsesongen sparket i gang på Oslo Børs, og det var Gjensidige Forsikring som var først ut. Denne uken presenterer blant annet Telenor, Scatec, Europris og Norske Skog tall for fjerde kvartal og helåret 2021.

Erik Bruce i Nordea.
Erik Bruce i Nordea. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Torsdag samles ECB (Den europeiske sentralbank), og det skal i tillegg avholdes ministermøte i Opec denne uken.

– Det er ikke ventet store overraskelser fra ECB, og jeg regner med at retorikken blir nøytral. Det er lenge til det er snakk om renteøkninger i eurosonen, tross den høye inflasjonen, sier Bruce.

Det har vært et turbulent nytt år hittil i aksjemarkedet, både her hjemme og i USA. Forrige uke endte hovedindeksen på Børsen opp med et fall på rett over én prosent, etter flere turbulente dager med bevegelser både opp og ned. Mange av de siste to års populære vekst- og teknologiaksjer har fått en skikkelig smell på starten av året, blant annet forårsaket av stigende renter, varslet nedtrapping av støttekjøp og en generell dreining mot de såkalte verdiaksjene.

Mer uro

Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Akershus eiendom, tror uroen vil fortsette, og beskrev stemningen som nervøs overfor DN søndag.

– Jeg ser at det er flere som varsler at det blir et dårlig år i aksjemarkedet. Det kan bli aksjeplukkernes år, for det er mange aksjer som svinger mye, og da blir det på en måte ingen steder å «gjemme seg». Det kan være at man må plukke enkeltaksjer for å lykkes i aksjemarkedet fremover, sa sjeføkonomen.

Sjeføkonomen tror imidlertid at en sektor skiller seg ut når det er utsikter til høyere renter.

– Typisk er det slik at hvis rentene skal opp, så gjør banker det bra.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.