Hovedindeksen på Oslo Børs falt 0,2 prosent på ukens nest siste handelsdag og er dermed ned 0,4 prosent så langt denne uken.
Oljeprisen ligger torsdag ettermiddag på rundt 75,1 dollar fatet, ned knappe to prosent siden onsdag.
Equinor falt en drøy prosent, mens andre tungvektere som DNB og Telenor endte dagen ned henholdsvis 0,9 og 1,1 prosent.
Opptur for Salmar
Laksegiganten Salmar ble dagens nest fjerde omsatte aksje og steg over seks prosent etter å ha lagt frem tall for første kvartal før børsåpning torsdag morgen.
Rapporten viste et operasjonelt driftsresultat på 1,88 milliarder kroner, bedre både enn analytikerestimater og samme periode i 2022.
Det ble ikke lagt skjul på at det er rekordhøye laksepriser som trekker resultatene oppover. Så langt i år har lakseprisene vært knallsterke, med eksportpriser på i snitt godt over 100 kroner kiloen de siste månedene.
I kvartalsmeldingen påpekte Salmar-sjef Frode Arntsen at det er andre forhold som er mer avgjørende enn høy pris når selskapets resultater og posisjon skal vurderes, og trekker blant annet frem innlemmelse av virksomhetene til NTS, NRS og Salmonor.
Lerøy Seafood og Grieg Seafood steg også over to prosent på børs torsdag.
Revidert nasjonalbudsjett
På formiddagen la regjeringen frem sitt reviderte nasjonalbudsjett for 2023.
Der gikk det frem at det legges opp til en oljepengebruk på 372,6 milliarder kroner, en økning på 56 milliarder kroner fra fjorårets budsjettforslag.
Regjeringen forklarte den økte pengebruken blant annet med at den må kompensere for økte priser, lavere strømpriser, støtte til Ukraina og kostnader for flyktinger som kommer til Norge.
Økningen gjør at oljepengebruken ved inngangen til budsjettåret tilsvarer tre prosent av Statens pensjonsfond utland, best kjent som Oljefondet.
Dermed ligger uttaket akkurat på handlingsregelen, rettesnoren i norsk politikk som sier at uttaket over tid skal ligge på tre prosent. Økonomene mente oljepengebruken gjorde budsjettet svakt ekspansivt, fra tidligere kontraktivt, og at det dermed taler for noe høyere rente.
Regjeringen anslår videre en prisvekst på 5,4 prosent i år og 3,7 prosent neste år. Den underliggende inflasjonen anslås til 5,8 prosent i år og 3,8 prosent neste år.
Norges Bank venter på sin side en kjerneinflasjon på 5,6 prosent i år.
Finansdepartementet anslo i fjor at prisveksten ville ligge på 2,8 prosent i 2023. Det var lavere enn det daværende anslaget til både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, og flere økonomer mente at anslaget var for lavt.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.