Koronaviruset har for lengst satt sitt preg på både samfunn, børs og økonomi. Torsdag ble det klart at regjeringen innfører noen av de strengeste tiltakene vi har hatt i dette landet i fredstider, for å hindre ytterligere spredning av viruset.
Hele Norge har følgelig blitt satt på vent: skoler, barnehager og høyere utdanningsinstitusjoner er blitt stengt, mens alle former for større samlinger er blitt forbudt. Samtidig stuper verdens børser, og analytikere tror det går mot en resesjon. Torsdag ble nok en helsvart dag på Wall Street.
Da børsen stengte klokken 21.00 norsk tid måtte investorer konstatere den verste børsdagen siden markedet krasjet i 1987.
Det kom etter at Oslo Børs stengte ned nesten ni prosent tidligere på dagen. På tre uker har tre og et halvt års børsoppgang svinnet hen. Siden 20. februar er hovedindeksen ned 31 prosent.
Fredag morgen peker fremtidskontrakter i USA på at amerikanske børser åpner opp. Ingvild Borgen Gjerde, analytiker i DNB Markets, sammenligner tegnene før børsåpning fredag med det som skjedde på tirsdag, dagen etter krakket som startet børsuken.
– Etter et stort fall er det naturlig at det kommer en oppgang. Det så vi tidligere i uken. Men det betyr ikke at ting har roet seg, sier hun.
Stressindikator
Med stor markedsuro og fallende børser sier Borgen Gjerde det er naturlig at man tenker tilbake på finanskrisen i 2008. Hun mener likevel det er forskjeller på nå og da.
– Basert på de store børsbevegelsene får man inntrykk av en ny finanskrise, men det blir feil å bare se på børsen for å trekke konklusjonen at man er inne i en ny finanskrise nå.
Hun forklarer:
– En stressindikator kan være den såkalte eurodollar-basisen, som enkelt forklart sier noe om hva man må ut med for å bytte til seg dollar mot euro. Når basisen faller mye, betyr det at etterspørselen etter dollar relativt til euro stiger. Under finanskrisen falt basisen mye, noe som indikerte en dollarskvis. Denne basisen falt en del i går, men hentet seg inn og endte litt under snittet de siste årene. Når denne basisen faller mye har man virkelig grunn til å bli bekymret. Men vi er ikke der ennå, sier analytikeren.
Torsdag kveld kom nyheten om at Fed, sentralbanken i USA, åpnet for en redningspakke på 500 milliarder dollar i et forsøk på å stabilisere markedene. Her hjemme kunngjorde Norges Bank ekstraordinære lån til bankene.
Borgen Gjerde tror imidlertid at markedene ikke er overbevist over verdens sentralbankers oppførsel for å demme opp for de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet.
– Det er positivt at Ecb kommer med rettede tiltak i eurosonen, men de avsto fra å kutte rentene, og Fed har ikke kommet med flere nødkutt, som markedet har priset inn at de skulle. I går fikk Christine Lagarde kritikk for måten hun uttalte seg på, og jeg tror det som skjedde både i Europa og USA var en skuffelse for markedene og bidro til fallet, sier hun.
Under gårsdagens Ecb-møte uttalte Lagarde at det ikke var sentralbankenes rolle eller mandat til å redusere såkalte «spreads», eller risikopåslaget mellom statsobligasjonsrenter.
Forventer ytterligere salgspress
Naturlig nok er det de varslede tiltakene torsdag som også får mye oppmerksomhet fredag morgen.
I USA har en rekke stater innført unntakstilstand, mens flere land i Europa allerede har stengt skoler.
– Det er fortsatt uklart når spredningen av viruset når toppen og nye harde tiltak for å motvirke spredningen gjør at mange bedrifter vil være uten inntekter i lang tid. Vi må regne med at flere går konkurs, skriver Lars Mouland i Nordea Markets i en morgenrapport.
Han tror det kan være et alternativ å stenge flere børser i en periode, slik man gjorde etter terrorangrepet i USA i 2001.
– Når epidemien griper ytterligere om seg i landet, vil vi nok se et ytterligere salgspress i aksjemarkedet.
Roger Berntsen, analytiker i nettmegleren Nordnet, skriver i en analyse fredag morgen at de venter en oppgang på én prosent fra start.
– Men usikkerheten er rekordstor, skriver han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.