– Da jeg begynte å skjønne opplegget lastet jeg opp vesentlig mye mer kapital i kontoen. Jeg gikk inn med alt jeg hadde å rutte med, sier Lael Aprieto (30) som begynte å investere i enkeltaksjer for første gang i fjor.

Det er han ikke alene om. Koronakrisen har både sørget for rekordlav rente, og at det ikke er så mye å bruke pengene på som vanlig. Det har ført til at nordmenn sparer mer – og strømmer til aksjemarkedet.

I løpet av 2020 kjøpte over 90 000 nordmenn sin første aksje. Over en femtedel av børsens aksjonærer begynte å handle aksjer i løpet av de siste to årene, ifølge tall fra AksjeNorge og Euronext VPS sammenstilt i en fersk rapport.

Den viser også at det har vært en eksplosiv vekst i antallet unge investorer på børsen. Antallet under 30 år er doblet det siste året. Av nykommerne på børs i fjor var 60 prosent under 40 år.

Aprieto jobber til vanlig som arkitekt i Larvik. Han startet med å sette inn litt penger i fondet DNB Teknologi. Da han opplevde å få god avkastning på denne investeringen fikk han blod på tann og bestemte seg for å lære mer om finansmarkedet. Da koronapandemien inntraff og Aprieto ble «innesperret» hjemme, begynte han for alvor.

Et av de første selskapene Aprieto kjøpte aksjer i var i bildelselskapet Kongsberg Automotive. Det ga ham en lærepenge.

– Jeg erfarte risikoen ganske tidlig da jeg hoppet inn i en «bull-trap» i Kongsberg Automotive. Den hadde gått veldig mye opp da jeg investerte i aksjen, så jeg realiserte et greit tap på den.

Han satset på aksjen var «ferdig» med å falle og skulle snu og øke i verdi, men det viste seg ikke å stemme.

Dette må du vite for å handle med aksjer
Kommentator i DN Anita Hoemsnes forteller deg alt du bør vite før du går inn i aksjemarkedet.
03:03
Publisert:

Horder av nye aksjonærer på børs har fått enkeltaksjer til å bevege seg unormalt mye i perioder. Eksempler på Oslo Børs er kriserammede Kongsberg Automotive og Norwegian. I perioder i fjor toppet disse listen over aksjene som ble mest omsatt. Et annet eksempel er hydrogenselskapet Nel, som veldig mange småsparere har kjøpt aksjer i.

Etter Kongsberg Automotive-tapet har det gått bedre med Aprietos investeringer. Han forteller at han har en samlet avkastning på 120 prosent totalt i investeringsporteføljen. Det betyr at aksjene hans for øyeblikket er verdt mer enn dobbelt så mye som beløpet han gikk inn med.

– Jeg er veldig «happy» over at jeg har fått en så heldig start. Jeg gambler i mindre grad nå. Jeg setter meg inn i nøkkeltall og følger godt med på kvartalsrapporter. Jeg ville aldri turt å daytrade i for eksempel Norwegian eller Tesla som mange driver med, sier Aprieto.

Tiltrekkes av vekstaksjer

2020-statistikken viser at mange, og særlig mange av de unge, mannlige aksjonærene, investerer i selskaper med høy risiko, der aksjekursen svinger mye.

I 2016 ble Euronext Growth (tidligere Merkur Market) lansert som en markedsplass for vekstaksjer som tar sikte på en børsnotering på Oslo Børs innen ett til tre år.

Det stilles ikke like strenge krav til selskapene som vil inn på denne markedsplassen, som det gjør til de som vil være på selve Oslo Børs. Det kan bety at det er mer risikabelt å investere i disse selskapene.

De enklere opptakskravene på Euronext Growth har gjort at flere bedrifter nå blir børsnotert. I fjor ble hele 49 selskaper notert på markedsplassen, og de nye selskapene har skapt stor interesse blant investorer. Gruppen som investerer på både Oslo Børs og Euronext Growth har økt fra rundt 6000 til 60 000.

Christian Tryti er blant dem som investerte på Euronext Growth for første gang i fjor. Et av selskapene han investerte i var den norske quiz- og læringsplattformen Kahoot, som er blant de mest populære selskapene på markedsplassen. I 2020 var det nesten ti ganger flere aksjonærer i selskapet enn i 2019.

Christian Tryti sier han har en langsiktig strategi på porteføljen, men gjør justeringer underveis om markedssituasjonen skulle tilsi at det gir mening.
Christian Tryti sier han har en langsiktig strategi på porteføljen, men gjør justeringer underveis om markedssituasjonen skulle tilsi at det gir mening. (Foto: Privat)

– Jeg satt gjennom Kahoot tidlig i høst og solgte meg nylig ut. Man ønsker å investere i selskaper som kan ta store markedsandeler og her er Kahoot veldig spennende. Jeg solgte meg ut for å ta profitt, og rebalansere porteføljen, da mye lå i teknologi, sier han.

Tryti forteller at han har en diversifisert portefølje. Det betyr at han ikke satser alt på ett kort, eller én bransje.

Han sier at mesteparten av pengene han har investert, ligger i fond og i selskapet han jobber i, den amerikanske teknologigiganten Microsoft. Av selskapene på Euronext Growth er han for øyeblikket investert i Kjell Inge Røkkes krillselskap Aker Biomarine og teknologiselskapene Mercell Holding, Elliptic Labs og Techstep.

Tryti forteller at han bruker mye tid på lese seg opp på de ulike selskapene.

– Jeg har ikke planer om å ta ut pengene for å kjøpe meg en bil eller tilsvarende.

– Som å spille lotto

Noe av det første man lærer når man går i gang med å investere i aksjer på aksjemarkedet, er å spre investeringene på flere selskaper for å minimere risikoen for tap.

Sigrid Wilter Slørstad, bærekraftssjef i Nordea Liv, advarer investorer mot å satse på få selskaper.
Sigrid Wilter Slørstad, bærekraftssjef i Nordea Liv, advarer investorer mot å satse på få selskaper. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Tall fra AksjeNorges rapport viser at over halvparten av dem som eier aksjer, eier i bare ett selskap. Selv om tallene ikke viser hvor mange av disse investorene som også sparer i aksjefond gir det en indikasjon på at en del nordmenn investerer med en høy grad av risiko. Sigrid Wilter Slørstad, bærekraftssjef i Nordea Liv, advarer investorer mot å satse på få selskaper.

Hun mener at fond er et godt alternativ, og sier at hvis du planlegger å investere i enkeltaksjer bør du gjøre en egen finansiell analyse av selskapets utsikter.

– Det er en varsellampe hvis man kun har én eller to aksjer i porteføljen. Det er smart å spare i aksjer, men det er ikke smart å ha høy konsentrasjonsrisiko. Det er omtrent som å spille lotto. De som har investert i få aksjer kan ha gjort en grundig analyse, absolutt. Det er likevel overhodet ikke anbefalt å ha alt investert i så få aksjer. Det er ikke et godt tegn, sier Slørstad.

Fantasyfond: Jonathan Castro har vært på Norgesturné og tjent penger. Nå skal han investere dem i aksjer
Artist og skuespiller Jonathan Castro får en innføring i aksjemarkedet av Kristin Skaug i Aksje Norge.
02:46
Publisert:

«En dyr hobby»

Tidligere denne uken advarte Kristin Skaug fra AksjeNorge mot at de som er nye i aksjemarkedet nå kan bli «fartsblinde». Mange av de unge, nye investorene har bare opplevd oppgang. Professor i adferdsøkonomi, Trond Døskeland, er enig med Skaug.

Han er på vei fra fotballtrening med sønnen, og låner fra et eksempel fra fotballverdenen.

– Det er noe vi i forskningen kaller seleksjonsskjevhet, og det er at når du kun ser de gode historiene så kan du bli blendet av dette. Det er veldig mange fotballspillere som ikke blir veldig gode, og de aller fleste kan ikke være Martin Ødegaard, sier han.

– Når du leser i avisen om en som har tjent en million på aksjer kan det like gjerne være flere som har tapt like mye, men vil ikke la seg intervjue for avisen, fortsetter professoren.

Døskeland kaller det å investere i enkeltaksjer for «en dyr hobby», og påpeker at forskningen viser at privatpersoner er dårligere enn indeksfond på å tjene penger. Han anbefaler derfor dette til dem som ønsker å spare, i likhet med Slørstad i Nordea.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.