Oslo Børs er siden februar fremdeles ned rundt 21 prosent da koronaviruset sendte verdens finansmarkeder ut i sin verste nedtur siden finanskrisen. Men de siste ukene har markedene steget markant.
Tirsdag åpnet Oslo Børs markant opp på den første handelsdagen etter påske og hovedindeksen er rundt 12:00 opp 1,65 prosent.
Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank mener markedet har steget fordi smittetoppen ser ut til å være nådd de fleste steder. Han sier markedsaktørene priser inn en relativt rask rekyl ettersom flere land planlegger å åpne opp økonomien igjen.
Selv er han mer skeptisk og beskriver investorenes kjøpelyst som et sjansespill.
Fire ganger så ille som finanskrisen
– At kurvene flater ut er et bevis på at restriksjonene virker, men det betyr ikke at man kan slippe opp for restriksjoner uten å risikere en ny oppblomstring av smitten. Det som er ganske sannsynlig er at vi går mot en periode hvor restriksjoner gradvis slipper opp, men at man møter virustrusselen igjen og må beholde enkelte restriksjoner lenger enn det finansmarkedene priser inn, sier han.
Sjefstrategen mener mange er redd for å gå glipp av oppturen.
– Når man ser at amerikanske aksjer stiger 25 prosent til tross for at økonomiske nøkkeltall er i fritt fall så får man denne FOMO-akronymet i spill igjen, sier han.
FOMO står for «fear of missing out».
Også forventningene til de børsnoterte selskapenes inntjening er i fritt fall. Samtidig er heller ikke aksjemarkedet særlig billig målt etter PE (pris/inntjening).
– Det man i prinsippet gjør er at man forskutterer en inntjeningsvekst og en økonomisk rekyl som ingen vet når kommer. Det er et sjansespill, sier sjefstrategen.
Han viser til en analyse fra Goldman Sachs, blant annet gjengitt av Bloomberg, hvor det spås at utviklede økonomier vil ha en annualisert vekstrate på minus 35 prosent i andre kvartal.
– Det er fire ganger så ille som det svakeste kvartalet i 2008. Likevel stiger aksjemarkedet og det er ganske besynderlig og får en til å mistenke at hvis denne økonomiske innhentingen ikke går på skinner risikerer vi å få nye bunner i aksjemarkedet, sier han.
Holder cash
Ferske tall fra Bank of Americas månedlige spørreundersøkelse fra globale fondsforvaltere viser at kontantandelen i porteføljene har steget til høyeste nivå siden 11. september 2001. Kontantandelen har steget fra 5,1 prosent til 5,9 prosent.
Av spørreundersøkelsen fremkommer det en rekke urovekkende signaler:
- Forvalterne tror nedjusteringen av bnp-vekst i stor grad er bak oss, men at nedjusteringer av inntjeningsforventninger knapt har begynt.
- Bank of Americas såkalte Bull & Bear-indikator har vært på 0,0 poeng de siste tre ukene. Historisk har det gikk et tydelig kjøpssignal for aksjer, men har ifølge Christian Lie bommet de gangene det har vært resesjon.
– For eksempel ga den samme kjøpssignal sommeren 2008, rett før Lehman-konkursen, sier han.
- En rekordhøy andel mener med soleklar margin at selskapene har for mye gjeld.
- Nesten en fjerdedel av de spurte fondsforvalterne tror økonomien vil ha en W-formet utvikling. Som strekene i bokstaven antyder vil det da ligge i kortene at man får en ny kraftig nedtur før det igjen blir bedre.
– Det kan umulig bli spesielt bra for aksjer, sier Lie.
Tror det bratteste fallet er over
Sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management mener vi nå er i en fase hvor det handler om hvor raskt økonomien kan komme seg på benene igjen. Han tror det bratteste fallet på Oslo Børs er over, det samme med de ekstreme bevegelsene man så tidlig i mars.
Samtidig advarer han mot å tro at oppgangen på Børsen kommer til å være umiddelbar.
– Usikkerhet kommer til å prege markedet i ukene og månedene fremover. Det blir ikke en rett strek oppover, sier han.
Tiltak fra sentralbanker verden over, som har innebåret rentekutt og kjøp av valuta og obligasjoner, er blitt satt til verks for å stabilisere markedet. Det taler for at perioden med de største bevegelsene er over, mener Wilhelmsen.
– Fremover kommer alt som har med nyheter om en vaksine til å være veldig viktig, samt når økonomien kan begynne å åpne igjen. USA kommer også til å være i fokus, hvor man trolig ennå ikke har sett en topp, sier sjeføkonomen.
Fremover tror han vi fortsatt vil se delvis stengte økonomier ettersom åpningen av skoler og annet rundt omkring i Europa vil foregå forsiktig.
– Vi kommer ikke til å få noen skikkelig endring i utsiktene før en vaksine er på plass. Det har vært snakket om 18 måneder før det kan komme, og først da tror jeg folk vil bli ordentlig beroliget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.