Euforien var til å ta og føle på i markedet tirsdag ettermiddag, etter at amerikanske inflasjonstall for oktober ble sluppet.
På Wall Street fikk den brede S&P 500-indeksen sin beste dag siden april, mens både korte og lange amerikanske statsrenter falt markant på inflasjonstallene. Dollaren svekket seg samtidig rund baut, også mot den norske kronen.
Onsdag steg de ledende europeiske aksjeindeksene markant, med oppgang på rundt 0,8 prosent for både tyske DAX og britiske FTSE. Her hjemme har utviklingen vært noe mattere: samlet steg Oslo Børs 0,3 prosent.
Oljeprisen har gjennom dagen falt en snau prosent, og ved børsstenging var flere av Oslo Børs' tungvektere klart i rødt:
Orkla falt tre prosent, Telenor falt 2,9 prosent, mens fusjonskameratene TGS og PGS falt henholdsvis tre og 3,8 prosent. Equinor, Oslo Børs' største selskap, falt 0,3 prosent.
I motsatt ende av de største selskapene steg råvaregigantene Yara og Norsk Hydro henholdsvis 1,9 og 3,5 prosent, mens halvlederselskapet Nordic Semiconductor steg 3,4 prosent.
De to oppdrettsselskapene Lerøy Seafood og Austevoll Seafood falt henholdsvis 5,4 og 6,3 prosent, begge etter å ha bommet på forventningene for inntjeningen i tredje kvartal.
– Myk landing nå
I internasjonale aksjemarkeder har mye handlet om amerikanske inflasjonstall, all den tid både USAs aksjemarked og realøkonomi er verdens største.
Inflasjonstallene fra USA forrige måned landet på 3,2 prosent på årsbasis, mens en kjerneinflasjon på fire prosent var det laveste nivået på rett over to år. Det førte til at markedet umiddelbart og nærmest totalt priset ut en mulighet for ytterligere rentehevinger i år, og sågar priset inn to rentekutt innen utgangen av juli neste år. Med andre ord er markedet skråsikre i troen på at rentetoppen i USA er nådd.
– Min hypotese er at vi har en myk landing nå, men resesjonsrisikoen er fortsatt betydelig i 2024. Likevel, de som har trodd at vi er på vei mot en myk landing i USA fikk en bekreftelse i går, sier sjefstrateg Christian Lie i Formue.
Rentefall, aksjeløft og reprising
Dersom det var noen tvil om hva Federal Reserve kom til å gjøre på årets siste rentemøte før tallslippet tirsdag, ble all tvil fjernet da fasiten kom. Indikasjoner på at rentetoppen nå med stor sannsynlighet er nådd i USA ble omfavnet på tvers av finansmarkedene:
- Renten på både to- og tiårsrenten i USA falt umiddelbart og er ned rundt 15 basispoeng til henholdsvis 4,85 og 4,46 prosent. Når renten faller stiger prisene på obligasjonene.
- Euroen har styrket seg nesten to prosent mot dollaren siden i går, og ligger i skrivende stund på rundt 1,08. Også mot den norske kronen kom det en tydelig svekkelse. Én dollar ligger nå på rundt 10,8 kroner, som er det laveste nivået siden midten av oktober, men like fullt et historisk høyt nivå.
- I markedet skjedde det en nesten umiddelbar reprising i forventningene til styringsrenten. Markedet ligger nå inne med sannsynlighetsovervekt for et rentekutt fra Federal Reserve allerede i mai, mens det er fullstendig priset inn et dobbelt rentekutt innen utgangen av juli 2024.
- S&P 500 fikk sin beste dag siden april med en oppgang på 1,9 prosent, mens Nasdaq og Dow Jones steg 2,4 og 1,4 prosent.
– Markedet tar bølgen for inflasjonstall, innledet DNB Markets' sjeføkonom Kjersti Haugland i en morgenrapport onsdag.
– Blant verdens sentralbanker er nok Norges Bank og Riksbanken særlig lettet av inflasjonstallene, og ikke minst de påfølgende markedsreaksjonene. Om Fed lykkes med å få ned inflasjonen, uten å påføre verdens største økonomi en resesjon, vil det gi sentralbankene med de små og risikosensitive valutaene det beste utgangspunktet for å unngå videre inflasjonsimpulser via kronekursen.
Sjeføkonomen synes markedsreaksjonene ikke helt sto i stil med den beskjedne anslagsbommen hva angikk inflasjonstallene. Hun og DNB Markets er nå enda mer overbeviste om at toppen er nådd, men mener at et dobbelt rentekutt innen juli neste år er for aggressivt.
– Vi tror Fed vil starte prosessen med forsiktige rentekutt først i juni, skriver sjeføkonomen.
Svært forsiktige
Sjefstrateg Lie er enig med Haugland i at det er for tidlig å snakke om rentekutt nå.
Han tror Federal Reserve vil være svært forsiktige med å signalisere rentekutt, med mindre det kommer en tydelig svekkelse i arbeidsmarkedet. Et slik signal vil nemlig kunne oppfattes som svært positivt i finansmarkedene, i form av stigende aksjer, oppgang i markedsrentene og et fall i risikopåslagene.
Det vil bety lavere finansieringskostnader for næringslivet og investorer.
– Det kan gi en akselerasjon i økonomien, noe som vil øke etterspørselen etter arbeidskraft, og som igjen kan gi en ny runde med økende inflasjon. Det var dette som skjedde på 1980-tallet, da inflasjonen kom i to bølger, sier Lie.
Om det han beskriver som en betydelig risiko for resesjon i 2024, viser sjefstrategen til at de fulle effektene av det siste års renteøkninger ennå ikke har kommet inn i økonomien, og minner om at det i 2023 er blitt ført en ekspansiv finanspolitikk i USA, blant annet i form av det Biden-administrasjonen har døpt Inflation Reduction Act.
– Alt annet like burde den kraftige, pengepolitiske innstramningen vi har hatt bremset økonomien mer enn det vi har sett. Men finanspolitikken, som det kan tenkes at vil bli strammet inn i 2024, har demmet opp for en del negative effekter fra pengepolitikken.
Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Wealth Management synes også to rentekutt før neste sommer høres overdrevet ut, noe han baserer på at det går godt for den amerikanske økonomien. Dermed tror han sentralbanksjef Powell og rentekomiteen vil holde litt igjen før det begynner å bli aktuelt med kutt.
– Skal man kutte før sommeren er det fordi det går dårlig i den amerikanske økonomien, noe jeg ikke tror blir tilfellet. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
