Siden toppen 25. september i år har hovedindeksen på Oslo Børs falt 13 prosent.
Også på Wall Street har de tre nøkkelindeksene falt mellom ni og 13 prosent de siste månedene.
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management tar det helt med ro.
– Jeg tror fortsatt ikke det er et stort krasj i aksjemarkedet. Dette er en korreksjon, sier han.
Tirsdag åpnet børsen svakt opp etter noen ruglete dager. Mandag endte med et fall på 2,43 prosent for hovedindeksen.
Seniorstrateg Sigrid Wilter Slørstad i Nordea merker seg at markedet fortsatt er nervøst etter en sommer og høst med den såkalte handelskrigen, og at denne spenningen også vil diktere humørsvingningene på børsen neste år. Likevel ser hun heller ingen grunn til å slå krisealarm etter en «bråkete» periode.
– Vår vurdering er at det fortsatt er fortsatt vil være bedre å være på børs fremover, der aksjemarkedet gir en bedre avkastning enn renter og obligasjoner. Det fundamentale i markedet har ikke endret seg, til tross for uroen. Det er ingen tegn til resesjon, i alle fall ikke i 2019, sier hun.
Gå for aksjer, men pass deg for dette
– Jeg tror de neste 12 månedene kommer til å være ganske bra i aksjemarkedet. Jeg tror det kan ha litt mer igjen og at vi kan få en liten rekyl etter den nedgangen vi ser nå, men at man skal ut igjen i slutten av 2019, sier Wilhelmsen, som sier de ikke har prognoser.
Sjeføkonomen tror samtidig man burde være forsiktig med å satse for mye penger på obligasjoner.
– I både statsobligasjoner og selskapsobligasjoner tror jeg det blir dårlig avkastning, sier sjeføkonomen, og tror spesielt tyske, amerikanske og norske statspapirer vil gi en negativ avkastning det neste året.
«Vi vet at vi nærmer oss»
Wilhelmsen sier aksjemarkedet den siste tiden har falt fordi investorene har bitt seg selv i halen.
– Det som utløste korreksjonen i september, var en frykt for økte renter. Rentene steg brått og markedet ventet mange renteøkninger fra USA. Dermed falt aksjemarkedet. Investorene søkte ly i statsobligasjoner og kjøpte seg inn i lange renter. Da falt rentene mye, og den såkalte rentekurven flatet ut, som har vist seg å være et mer eller mindre sikkert signal om resesjon. Ikke bra, tenkte investorene, og markedet falt videre.
– Det er ikke alltid lett å henge med, sier Wilhelmsen.
I tillegg er forventningene til økonomisk vekst rundt om i verden blitt mer lunkne. I løpet av 2018 har man sett svakere vekst i både Europa og USA, mens det er ventet lavere økonomisk vekst i USA neste år.
– Vi vet at vi nærmer oss. Vi er sensyklisk. Men det spørs helt hvilket perspektiv du har. Det er kanskje forståelig at mange privatinvestorer ikke er så overvektet i aksjer nå. De vil gjerne unngå det fallet på 40 prosent. Men de store krasjene hvor markedet kan falle 40 prosent skjer i forbindelse med økonomiske resesjoner. Jeg tror ikke det blir en økonomisk nedgangstid allerede neste år. Den tidlige økonomiske resesjonen jeg ser i USA kommer tidligst i 2020, sier Wilhelmsen.
Storbank spår 17 prosent oppgang
Også den amerikanske storbanken JPMorgan Chase tror på avkastning neste år, faktisk så mye som 17 prosent på den brede S&P 500-indeksen.
I et notat til kundene skriver strateg Dubravko Lakos-Bujas at oppgangen vil være drevet av god resultatvekst fra selskapene og investorer som er villig til å akseptere høyere prising, skriver Bloomberg.
Spådommen om 17 prosent oppgang er litt høyere enn snittestimatene, ifølge en undersøkelse Bloomberg har gjort der nyhetsbyrået har snakket med 14 ulike strateger.
Ifølge JPMorgan vil investorene som har gått ut av markedet bli lokket tilbake igjen på grunn av de 1500 milliarder dollarene som amerikanske selskaper vil bruke på utbytter og tilbakekjøpsprogrammer. Spesielt hedgefondene har mindre aksjer enn normalt. Når de kommer tilbake betyr det at 500 milliarder dollar vil bli skutt inn i amerikanske aksjer, ifølge banken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
