Forrige uke falt hovedindeksen på Oslo Børs 0,9 prosent, men ligger fortsatt meget nær den historiske toppnoteringen.

Samtidig falt oljeprisen 4,3 prosent til 78,4 dollar fatet, og prisen har dermed falt ni prosent på under en måned.

På børsene rundt omkring i verden ble det en blandet uke. I USA steg den brede samleindeksen S&P 500 og teknologiindeksen Nasdaq henholdsvis 0,3 og 1,2 prosent, mens industriindeksen Dow Jones falt 1,4 prosent.

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, sier det vil være spenning knyttet til referatet fra det siste møtet i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed), som publiseres onsdag.

– Hvordan tolker sentralbanken situasjonen rundt pengepolitikken fremover, og blir det nevnt noe om hva som må til for at de skal endre den varslede hastigheten på nedtrappingen av støttekjøp av verdipapirer. Og eventuelt når de ser for seg at de kan starte å heve renten igjen, noe som markedet priser til neste sommer, sier Chen, som også er spent på om det vil bli et skifte av sentralbanksjef i USA – noe som i så fall kan skje i løpet av kort tid.

Sjeføkonom i Handelsbanken Norge, Marius Gonsholt Hov, mener Feds kommunikasjon rundt inflasjonen også blir viktig å følge med på.

– Markedet mener Fed er litt på etterskudd med tanke på inflasjonsutviklingen. Derfor blir det spennende med referatet fra Feds rentemøte på onsdag. Da kan man særlig se på om den interne usikkerheten i Fed, om hvorvidt den høye inflasjonen er midlertidig eller biter seg mer fast, kommer tydeligere frem i ordlyden, sier han.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er spent på den amerikanske sentralbanken Feds ordlyd rundt inflasjonsforventningene.
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken er spent på den amerikanske sentralbanken Feds ordlyd rundt inflasjonsforventningene. (Foto: Thomas T. Kleiven)

Mulig bytte av Fed-sjef

Chen mener det også er verdt å følge med på hvorvidt det blir en ny sentralbanksjef i USA eller ikke. Ingen vet om Jerome Powell får fortsette som sjef for den amerikanske sentralbanken, eller om president Joe Biden heller velger å utnevne Lael Brainard som hans erstatter etter at den nåværende perioden utløper i februar neste år.

– Powell er den klare favoritten, så markedet priser inn at han fortsetter. Skulle Brainard bli valgt må vi regne med umiddelbare markedsreaksjoner, nettopp fordi hun er ansett som mer «dovish.» Mange vil nok tenke at renten vil øke litt tregere under hennes ledelse. Men etter mitt syn skal man ikke overdrive forskjellene mellom de to. Begge er veldig datadrevne, hvor beslutningene fattes ut ifra nøkkeltallene og forventningene om disse fremover. Fed er dessuten konsensusbasert, sier Gonsholt Hov.

Han mener det uansett er vanskelig å tallfeste eventuelle markedsutslag på forhånd, dersom det blir Brainard, og tror at en del eventuelle reaksjoner kan vise seg kortvarige.

– Men i utgangspunktet er det Powell som er forventet, og markedet priser inn en mye mer aggressiv renteoppgang enn det Fed har signalisert. I prinsippet er det fullt priset inn en renteøkning i juni neste år og totalt 2-2,5 økninger i 2022.

Økt koronasmitte

Også økt oppmerksomhet rundt smittetall, som nå blusser opp over store deler av verden, kan påvirke markedene fremover, tror Chen. Men selv om flere land har stengt ned på nytt, ser han ikke for seg at det vil bli de helt omfattende nedstengningene igjen, siden så mange nå er vaksinert.

– Om pandemien skyter fart på ny, kan det gå begge veier. For når bremsen settes på taler det for lavere rente lenge, og det i seg selv er bra for aksjemarkedet, sier han.

Lavere rente vil gi høyere kjøpekraft, men på den annen side betyr høyere inflasjon høyere priser.

– Det merkes på lommeboken når prisene på nødvendige varer stiger med ti, 20 og 30 prosent på nødvendige varer. Noen prøver å si at inflasjon er positivt fordi det reduserer realbyrden av gjeld. Og ja, det stemmer. Men at alt blir dyrere er ikke bra. Da hjelper det ikke at renten er lav og man får sjekker fra myndighetene, sier Chen.

Gonsholt Hov peker på at det allerede har vært mer svingninger denne høsten, nå som sentralbankene beveger seg fra å stimulere kraftig til å trekke stimulansene mer tilbake. Samtidig har økende smittetall og innleggelser flere steder, og nye nedstengninger, også bidratt til uro. Her hjemme peker sjeføkonomen på at slike episoder gir umiddelbare utslag i kronekursen, som også henger sammen med at oljeprisen har svekket seg.

– Norge er veldig påvirket av internasjonale forhold, og i det siste har vi også sett at markedets renteforventninger til Norges Bank har svingt i takt med forventningene til de store sentralbankene rundt oss. Per i dag synes markedet å være delt på midten om Norges Bank skal øke styringsrenten til 1,25 eller 1,5 prosent neste år. Vår prognose er fortsatt 1,25, sier han.

Feriestengt børs i USA

I USA feires høytiden Thanksgiving til uken, noe som gjør at den amerikanske børsen holder stengt på torsdag og stenger tidlig på fredag.

Historisk gjør aksjer det bra i den korte ferieuken, ifølge CNBC.

«De siste fem handelsdagene i november har tradisjonelt vært positive siden 1950. Det er to tredjedelers sannsynlighet for at markedet stiger dagen før Thanksgiving, 57 prosent sannsynlighet dagen etter Thanksgiving, og 71 prosent sannsynlighet for at det stiger på mandag,» sa Sam Stovall, investeringsstrateg i CFRA.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.