– Kommende uke er det et par ting man bør følge veldig med på i markedene, mener kredittanalysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.

Han trekker blant annet frem vaksineutrullingen i EU, og at EUs vaksinestrategi er blitt kritisert den seneste uken.

– Det går på at EU har vært mer opptatt av å diskutere prisen enn å maksimere volum. Kostnaden ved denne strategien ble markedet opptatt av igjen forrige uke, noe som blant annet førte til et mini-krakk i oljeprisen, sier Ringholm.

Ifølge ham vil hver måned med nedstenginger bidra til en nedgang på 0,3 prosent av eurosonens bnp på årsbasis.

– Man kan trygt si at i forrige uke fikk virusmutasjonene og vaksiner fornyet aktualitet for markedene, sier Ringholm.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea mener på sin side at pandemifrykten preger markedet i mindre grad enn tidligere.

– Det skal mye til på den negative siden for at det igjen skal bli et stort tema. Erfaringen fra Israel er glassklar, når du har vaksinert nok faller antall dødsfall, og de kommer raskere ned enn smittetallene. Jeg tror i hovedsak at markedene ser på korona som historie, sier Bruce.

Ny økning i lange renter

Både Ringholm og Bruce trekker også frem økningen i de lange rentene og forventninger til økt inflasjon som et sentralt tema fremover.

Den amerikanske tiåringen, som er renten på amerikansk statsgjeld med ti års løpetid, avsluttet uken på 1,72 prosent. Det er det høyeste nivået på mer enn ett år.

– I historisk sammenheng er det lite, men det er en kraftig økning på et halvår, sier Ringholm.

– Man burde følge med renten også i uken som kommer, understreker han.

Han viser til at tiåringen økte betydelig etter den amerikanske sentralbankens (Fed) rentemøte i forrige uke. Sentralbanksjef Jerome Powell var tydelig på at sentralbanken ikke var bekymret for inflasjonen, men det var ikke nok for å berolige markedet.

– Fed sa de ikke var bekymret for inflasjon, men markedet ble da mer bekymret for inflasjon utløst ved troen om at sentralbanken kan havne bakpå, sier Ringholm.

Nye inflasjonstall

Fredag kommer det nye inflasjonstall for februar, den såkalte kjerneinflasjonen PCE («personal consumption expenditure»), som er den amerikanske sentralbanken Feds foretrukne mål på prisveksten i økonomien.

Bekymringen blant investorer har gått på at finanspolitiske krisepakker på toppen av rekordlave renter og støttekjøp av statsobligasjoner fra den amerikanske sentralbanken, kan gi overopphetingen av økonomien og en inflasjon ute av kontroll.

– Det virker sannsynlig at etterspørselen kommer kraftig tilbake, og at det vil det være litt problemer på tilbudssiden. Det kan ta litt tid, og gi flaskehalser som gir prisøkning, sier Bruce og viser til at man har sett leveranseproblemer innen industrien og priser som har gått opp.

Fed venter at kjerneinflasjonen vil stige 2,4 prosent i år, før den vil falle til to prosent neste år på linje med bankens langsiktige inflasjonsmål, ifølge CNBC.

Tror rotasjonen mot verdiaksjer fortsetter

Oppgangen i lange renter har ført til at investorene i økende grad flytter pengene sin fra såkalte vekstaksjer, som er priset basert på forventninger om inntjening langt frem i tid, til verdiaksjer med inntjening her og nå.

– Jeg tror ikke den vridningen vi ser inn i verdi og sykliske aksjer er over, sier Bruce.

Blant disse aksjene finner vi sektorer som finans og industri, som Bruce anbefaler overvekt i – altså at man som investor burde satse relativt mer på disse sektorene kontra andre. Finans og industri har en stabil utvikling så langt i år og steget henholdsvis 12 og seks prosent, ifølge tall fra Nordea Markets.

Sjefstrategen vil derimot ikke anbefale overvekt i sektoren som har vært den klare vinneren, nemlig energi med en oppgang på 18 prosent.

– Prisene er kunstig holdt opp av at Opec holder tilbake så mye olje. Jeg er litt skeptisk til at Opec vil greie å holde igjen oljeproduksjonen, sier Bruce med henvisning til oljekartellet Opec som kontrollerer store deler av verdens oljeproduksjon.

1. april møtes det utvidede oljekartellet Opec+, som inkluderer Russland, til et nytt toppmøte for å avtale nye produksjonsmål.

Forsinket gjenåpning betyr ikke all verden

De foreløpige PMI-tall fra eurosonen vil være blant de viktige nøkkeltallene den neste uken, mener Bruce. PMI står for «purchasing managers index», innkjøpssjefsindeks på norsk, og er en økonomisk indikator for bedrifter innen privat sektor.

– De vil fortelle oss det vi allerede vet. Det går veldig bra i industrien med oppgang i investeringene i maskiner og utstyr, mens tjenestesektoren vil fortsette å slite med restriksjonene, sier Bruce og legger til:

– Den dagen vaksineringen har kommet langt nok og vi kan åpne, vil tjenestesektoren komme sterkt tilbake. Det kan skje raskt i USA og Storbritannia, men drøye litt lenger i Europa.

En forsinket gjenåpning i Europa trenger ikke være avgjørende for aksjemarkedene, ifølge Bruce.

– En aksje skal prise inn en lang strøm med inntjening fremover. Myndighetene gir stor støtte til forbrukere og bedriftene. Om gjenåpningen skjer én eller to måneder senere betyr ikke all verden for aksjemarkedene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.