Einar Løvoll har forvaltet fondet Pareto Aksje Norge siden oppstarten i 2001. Ingen kan beskylde Løvoll for ikke å ha troen på sitt eget fond og egne aksjeplukkingsferdigheter. DNs aksjonærregister og regnskapene til Løvolls personlige investeringsselskap EL Finans viser at Pareto-forvalteren har puttet alle sine sparepenger i fondet han selv forvalter.
De siste årene har fondet Pareto Aksje Norge vært Løvolls eneste investering, og aksjeandelene var ved inngangen til 2017 verd drøyt 94 millioner kroner. Det tallet inkluderer en papirgevinst på over 45 millioner kroner, sammenlignet med det som er Løvolls kostpris for fondsandelene.
Løvoll ønsker ikke å kommentere sine private investeringer og henviser spørsmål om fondet til investeringsdirektør Finn Øystein Bergh i Pareto
– Einar og andre forvaltere med store investeringer i egne fond demonstrerer solid tiltro til egen filosofi og metodikk, sier Bergh.
Ikke for mannen i gaten
Regnskapene til Løvolls investeringsselskap viser at markedsverdien av hans andeler i Pareto Aksje Norge er nær doblet siden 2011. Det er en avkastning som de fleste andre investorene i fondet kan se langt etter. Fondet Løvoll forvalter er nemlig delt opp i ulike fondsklasser med ulike forvaltningsgebyr og minimumsinvesteringer. Jo mer du investerer, jo lavere er den årlige avgiften du betaler.
Mens investorer som putter mindre enn 20 millioner kroner i fondet må betale et årlig forvaltningshonorar på opptil tre prosent, slipper Løvoll og de andre storsparerne unna med kun 0,5 prosent i årlig avgift.
For å få lov til å investere til en så lav pris, må du imidlertid klare å hoste opp minst 100 millioner kroner som kan puttes i fondet. Det er først et godt stykke inn i 2018 at Løvoll passerte denne grensen og flyttet pengene inn i andelsklassen «I» som gir de laveste gebyrene.
Under halvparten
Før dette var Løvolls andeler i «klasse D» der investorene betaler en årlig forvaltningsavgift på 0,75 prosent. Dette er like fullt under halvparten av den avgiften som mannen i gaten betaler for å få være med i det samme fondet.
– Einar Løvoll har i alle år betalt de samme honorarer han ville ha betalt som ekstern kunde, understreker Bergh.
Han påpeker også at frem til 2015 hadde Løvoll pengene sine plassert i fondets «klasse A» som har en variabel prestasjonsavhengig årlig avgift på mellom null og tre prosent.
– At vi har ulike klasser, skyldes at kostnadene per krone er lavere ved større innskudd, slik de er for alle i denne bransjen, forklarer Bergh.
På grunn av renters-rente-effekten kan forskjellen på å betale 0,5 eller to prosent i forvaltningshonorar gi enorme utslag på den samlede avkastningen over lengre tidsperioder
Supergevinst på TGS
De store forskjellene i avkastning kommer også tydelig frem i avkastningshistorikken som Pareto presenterer på sine egne nettsider. Fra utgangen av 2005 og frem til i dag har fondets «klasse B»-andeler levert en samlet avkastning på 120 prosent. Det er betydelig dårligere enn Oslo Børs Fondsindeks som leverte 147 prosent avkastning i den samme perioden.
Til sammenligning har fondets «klasse I»-andeler levert en avkastning på 163 prosent i den samme periode.
Bergh sier at Pareto Aksje Norge ikke forvaltes etter noe spesielt markedssyn, men at porteføljen bygges opp gjennom fundamental analyse av enkeltselskaper.
– Det er et fokusert fond med en komprimert portefølje av selskaper som er grundig analysert. Vi søker trygghet ved å investere i selskaper med solid balanse, god langsiktig verdiskaping og nøktern prising, sier han.
– Med svært høy aktiv andel betyr det tidvis store avvik fra fondsindeksen, legger han til.
Ved utgangen av april var seismikkselskapet TGS-Nopec og sjømatkonsernet Lerøy Seafood fondets største investering. TGS har gitt fondet en superavkastning de siste månedene. Siden begynnelsen av april har aksjen steget nær 50 prosent. (Vilkår)
