Gustav Witzøe-kontrollerte Salmar er i vinden om dagen.

Laksegiganten tok tidligere denne uken kontroll over NTS i det som har vært en mye omtalt dragkamp mellom rike eiere og opprørske aksjonærer. Etter at John Fredriksens Mowi trakk seg ut av budrunden satt til slutt Witzøe og Salmar igjen, og kunne tidligere denne uken meldte at det hadde sikret seg over halvpartene av aksjene i NTS.

Maktkampen ble avgjort akkurat i tide før Salmar fredag morgen la frem tall for fjerde kvartal og helåret 2021.

Av den ferske rapporten blir det klart at styret i Salmar foreslår et utbytte på om lag 2,35 milliarder kroner, tilsvarende 20 kroner per aksje.

– Teamet vårt har levert imponerende resultater på mange viktige områder, dette har resultert i rekordhøyt slaktevolum i fjerde kvartal og i året som helhet som følge av svært god utnyttelse av den økte produksjonskapasiteten, sier Salmar-sjef Gustav Witzøe i en børsmelding.

Salmar-aksjen faller rundt 2,5 prosent fra start på Oslo Børs fredag morgen.

Over en mrd. til sjefen

I fjerde kvartal fikk Salmar et operasjonelt driftsresultat på 890 millioner kroner, opp fra 414 millioner kroner i samme periode i 2020.

– Vi planlegger betydelige investeringer i 2022 for ytterligere å styrke vår plattform for bærekraftig vekst. Vi forventer å investere 2,1 milliarder kroner i vår verdikjede fordelt på alle våre regioner og segmenter i 2022, hvor hoveddelen er investeringer som vil gi oss økt kapasitet og fleksibilitet til videre volumvekst, sier Witzøe.

Det er Witzøe og familien som er største eier i Salmar med rett over 50 prosent av aksjene gjennom Kverva as. Med et foreslått utbytte på 20 kroner per aksje vil det bety en utbyttebetaling på nesten 1,2 milliarder kroner.

I fjerde kvartal fikk Salmar et samlet slaktevolum på 56.400 tonn, som dermed slo rekorden på 52.100 tonn som ble satt i tredje kvartal i fjor. For hele 2021 endte det totale slaktevolumet på 182.100 tonn.

Lakseoppdretteren skriver i en børsmelding at det forventer økte slaktevolumer i alle regioner i 2022, selv om første kvartal i år er ventet å ha lavere volumer og litt lavere kostnadsnivå.

Det ventes et slaktevolum på 175.000 tonn i Norge, 16.000 tonn på Island og 46.000 tonn i Skottland.

De samlede driftsresultatene i fjerde kvartal og for hele 2021 endte på henholdsvis 4,7 og 15 milliarder kroner. Resultat før skatt ble 493 millioner kroner i kvartalet og 3,4 milliarder for helåret.

Laksekampen

NTS, som det i dag heter, har røtter helt tilbake til 1867, da deler av virksomheten drev transport av gods og passasjerer. Vel over 100 år senere begynte konsernet å investere i fisketransport og brønnbåter, før det for alvor begynte med oppdrett i 2017, da Midt-Norsk Havbruk kom inn gjennom det som i realiteten var et omvendt oppkjøp.

Helge Gåsø kom først inn i selskapet i starten av 2020, med brønnbåter og en stor aksjepost i oppdrettsselskapet Norway Royal Salmon. Nå var han blitt største eier i det Rørvik-baserte lakseselskapet. Siden har NTS vokst gjennom sammenslåinger og kjøp, og produserer nå mer enn 80.000 tonn sløyd laks i året.

Men så, rett før julefreden senket seg lille julaften i fjor, gikk det ut en melding til markedet om at det var fremmet krav om å avholde en ekstraordinær generalforsamling med ett punkt på agendaen: valg av nytt styre.

Det gikk ikke lenge før det kom for dagen at det var de tre familiene Williksen, Bondø og Dolmen, med til sammen 26,5 prosent av NTS-aksjene, som ville ha på plass et nytt styre. Senere ble det kjent at det var Helge Gåsø og sønnen Anders de ville ha ut av styret, blant flere.

Mowi og Salmar

Etter nyttår spisset det seg ytterligere til.

De tre Rørvik-familiene ville sammen med et knippe andre aksjonærer kjøpe hele det børsnoterte selskapet. Budet priset NTS til 13,2 milliarder kroner, og børsverdiene klatret etter.

På en dramatisk generalforsamling få dager senere vant imidlertid far og sønn Gåsø frem, etter en helomvending av en av selskapets mindre aksjonærer.

Nå vil opprørerne ha omkamp.

Med NTS allerede i spill, kastet en ny budgiver seg inn i kampen denne uken. Mowi, verdens største lakseoppdretter – med den norskfødte mangemilliardæren John Fredriksen som største aksjonær – ville også ha NTS. Mowis planlagte bud priset NTS til 13,8 milliarder kroner.

Flere spekulerte da i om Salmar også ville komme på banen, noe som til slutt ble et faktum. Tidligere i februar tikket det inn et varsel om et bud på 120 kroner per aksje, med oppgjør i Salmar-aksjer. Budet priset NTS til 15,1 milliarder kroner.

For to dager siden ble det klart at Salmar hadde fått forhåndsaksept på budet fra til sammen rett over 50 prosent av aksjene i NTS.

Fredag avholdes det ekstraordinær generalforsamling i NTS.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.