De fleste pilene i markedet har pekt oppover i tiden etter at Donald Trump ble valgt til USAs neste president.
Allerede valgnatten skjøt amerikanske lange statsrenter i været, og i ukene etter har de amerikanske børsindeksene nådd rekordnoteringer, og dollaren har styrket seg markert.
En klar markør på at valget av Trump skaper optimisme og positive forventninger, synes konsensus å være. Men ikke alle tror på noen Trump-effekt.
– Jeg får det ikke til å stemme når jeg ser på tallene, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
– Måtte komme
Vendepunktet kom nemlig tidligere, mener han.
– Veksten i verdensøkonomien fikk fart i fjor sommer, og det har vært en oppadgående trend siden, sier sjeføkonomen.
Han peker på at trenden er kommet til syne i makroøkonomiske indikatorer i Kina, Japan, i USA, i euroområdet og i Storbritannia.
– En av de viktigste faktorene for aksje-, rente- og valutamarkedene er om den globale veksten overrasker på oppsiden eller nedsiden. Derfor mener jeg at effektene i markedet måtte komme på et eller annet tidspunkt, uavhengig av om Trump ble valgt eller ikke, sier Wilhelmsen.
Han understreker at han ikke mener at Trump har vært helt uten innvirkning på markedet, og peker på den amerikanske sentimentmålingen for småbedrifter, NFIB, som fikk et voldsomt oppsving i desember. Det tyder på økt optimisme i næringslivet, noe som henger sammen med forventninger til Trumps løfter om skattekutt og ekspansiv finanspolitikk.
– En feiloppfatning
Ingvild Borgen Gjerde, investeringsstrateg i Nordea, skrev i en kronikk i Dagens Næringsliv 10. januar at det er en feiloppfatning at Trump ga børshopp.
– Oppgangen vi har sett siden november er en forsinket reaksjon på positiv utvikling i fundamentale forhold i sist halvdel av 2016, etter at aksjemarkedet gjennom fjoråret ble holdt nede av usikkerhet og forsiktig posisjonering i forkant av store politiske begivenheter, skrev Gjerde.
Ser Trump-effekt
Senior porteføljeforvalter i Storebrand, Olav Chen, er enig med Wilhelmsen i at den positive utviklingen i de makroøkonomiske indikatorene ikke har noe med Trump å gjøre, men han mener at det likevel er en Trump-effekt man har sett og fortsatt ser i markedene.
– Rentebevegelsen valgnatten var veldig brå, det var den største rentebevegelsen siden 2013. Det kan man ikke ignorere. Aksjemarkedene gikk også tydelig opp, på Trump-relaterte faktorer. Man kan si at markedene priset Trump umiddelbart inn, men kanskje litt for mye, sier Chen.
Han forstår Trump-effekten i finansmarkedene slik:
– I den amerikanske tiårige statsobligasjonsrenten har man sett en tydelig oppgang etter valget av Trump. Det har også gitt rotasjoner i finansmarkedene ved at flere går mot bank og finansaksjer fordi denne sektoren tjener på en renteoppgang. Med den renteoppgangen man har sett i USA har man også fått en sterkere dollar. Så jeg mener at i finansmarkedene ser man en Trump-effekt, sier Chen til Dagens Næringsliv.
Han mener at Trump-effekten har klart positivt fortegn, men at det gjenstår å se konkret hvilke tiltak Trump gjør og hvor kraftig effekt de har.
– Jeg tror markedet følger med lupe hva Trump egentlig mener om skattekuttene han har snakket om, sier Chen.
Tror oppturen holder seg
Både Wilhelmsen og Chen tror at markedsoppgangen kommer til å holde seg i månedene fremover.
På tre til 12 måneders sikt er Chen positiv til aksjemarkedet, men undervekter statsobligasjoner.
Wilhelmsen tror oppsvinget i aksje og rentemarkedet kommer til å vedvare, i i hvert fall frem til sommeren.
– Men det skyldes ikke Trump, men at veksten globalt kommer til å bli høyere i 2017 enn i 2016, sier Wilhelmsen.
Se også
Bildespesial: Fra bølle til president (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.