– Innsiden av aksjemarkedet, som er den beste økonomen jeg vet om, og som jeg har brukt i hver eneste syklus jeg har investert i, sier at det er noe som ikke stemmer, sier Stanley Druckenmiller i et intervju med Bloomberg Television.
Utover å være en av verdens rikeste investorer med en formue på fem milliarder dollar, er Druckenmiller kanskje mest kjent for å ha veltet det britiske pundet sammen med George Soros i 1992. Han var ansvarlig for strategi i Soros Fund Management, og har siden tjent milliarder på å treffe blink i aksjemarkedet under resesjoner.
Bankene ned 25 prosent
Druckenmiller mener aksjemarkedet er en stor luftspeiling, og at den amerikanske sentralbanken (Fed) ser feil på aksjemarkedet.
– Når Fed ser på aksjemarkedet og finansielle indikatorer, ser den sikkert bare på S&P-indeksen, sier han, og mener samtidig Fed ser på såkalte «lagging indicators», som først viser seg etter økonomien har fått seg en støkk, i stedet for indikatorer som viser tilstanden her og nå.
Druckenmiller mener å ha studert aksjemarkedet inn og ut, og har funnet at de sykliske aksjene, de som svinger mer enn konjunkturene i økonomien, viser et helt annet bilde enn de defensive aksjene i markedet.
– Bilaksjer er ned 30 prosent, bygg og anlegg er ned 35 prosent, bankene er ned 25 prosent, detaljhandel er ned over 20 prosent. Så hvordan i all verden kan S&P-indeksen være ned bare 10 til 11 prosent, spør investoren i det timelange intervjuet med Bloomberg, før han svarer seg selv.
– Det er fordi «utilities», konsumvarer og legemiddelselskapene, altså økonomiske defensive aksjer, faktisk har steget. Dette har jeg sett i syklus etter syklus. Det er noe som ikke stemmer her, sier han.
Ser ingen avkastning
Druckenmiller tror avkastningen i S&P 500-indeksen, den mest omfangsrike indeksen på Wall Street, vil være spak de neste årene.
– Vi har hatt gratis penger i ni år nå, vi har bygget opp masse gjeld og jeg er helt sikker på at vi har mange feilinvesteringer. Det kan gå tre til fem år enten sidelengs eller mye ned. Jeg tror det er høyest sannsynlighet for at vi kommer til å få det tøft fremover, sier han.
Milliardæren sier i intervjuet at selskapenes ikke-finansielle gjeld siden 2010 har økt fra 6000 milliarder dollar til 9600 milliarder dollar.
– I min verden er det en økning på rundt 60 prosent. I løpet av den perioden har selskapenes inntjening steget 27 prosent. Så hvordan i all verden har S&P steget med 60 prosent i samme periode, spør Druckenmiller.
Han mener det har skjedd fordi alle de lånte pengene ble brukt til å finansiere tilbakekjøpsprogrammer og fusjoner og oppkjøp, og at den amerikanske sentralbanken pusher investorene til å ta mer risiko, mens presidenten vil bruke mer penger fra statsbudsjettet.
Nordea tror rentebanen settes ned
Onsdag kveld, 20:15 norsk tid, får vi vite om USAs sentralbanksjef Jerome Powell setter opp renten eller ei, og hva han gjør med rentebanen. Investorene har den siste tiden vært redd for at rentene settes for raskt opp. Det er likevel ventet at sentralbanken (Fed) setter opp renten i denne omgang.
Nordea-strateg Lars Mouland tror Fed kommer til å signalisere færre rentehevinger fremover.
– Aksjemarkedet er svært sensitivt for høyere renter ettersom både bnp-vekst og inntjeningsvekst i selskapene er over toppen for denne gang, skriver han i Nordea Markets' morgenrapport onsdag.
Han mener at resesjonsfrykten som råder blant mange investorer virker overdreven, og at aksjemarkedet kan få medvind dersom Fed er forsiktig med videre rentehevinger.
– Lykke til!
USAs president Donald Trump har gjentatte ganger tatt til orde for at sentralbanken er altfor ivrig etter å sette opp renten, og har tidligere sagt at han ikke var sikker på om han var fornøyd med at han valgte Powell som sentralbanksjef. Tirsdag var han på hugget igjen:
– Jeg håper folkene i sentralbanken vil lese dagens leder i Wall Street Journal før de gjør nok en feil. I tillegg, ikke la markedet bli mer illikvid enn det allerede er. Stopp med 50 B'ene. Kjenn på markedet, ikke bare gå for meningsløse numre. Lykke til!, skrev han på Twitter.
Med 50 B sikter presidenten til sentralbankens politikk om å trimme balansen med 50 milliarder dollar i måneden ved at de lar beholdningen av amerikanske statsobligasjoner løpe ut uten å investere fortjenesten på nytt.
Det er veldig uvanlig at statsoverhoder forsøker å påvirke landets pengepolitikk.
– Det ville vært forferdelig om de satt rentehevingen på vent fordi de blir herset med av Trump, sier Stanley Druckenmiller.
– Men, det ville også være grusomt om Fed ikke setter det på vent fordi de er redd folk vil tro de blir herset med av Trump. Vi må bare ta ham ut av ligningen, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
