– Det er ingen overdrivelse å si at 2018 har vært et hendelsesrikt år for Hydro.

På Hydros årlige kapitalmarkedsdag i London var det hverken råvarepriser eller aluminiumsmarkedet som spilte hovedrollen. Toppsjef Svein Richard Brandtzæg gikk på scenen med et budskap til investorer og analytikere om en krise som har påvirket hele konsernet. Ti måneder inn i krisen, som begynte med at produksjonen måtte halveres etter oversvømmelse og utslipp på Hydros gigantanlegg Alunorte i Brasil, er regningen fortsatt et «work in progress».

Milliardsluk

Slik ser regningen, og tapene, ut for Hydro-sjefen hittil:

  • Hydro bekrefter nå at selskapet har brukt 50 millioner kroner på advokater og konsulenter bare på Brasil-saken.
  • Dette kommer i tillegg til 65 millioner kroner selskapet i år har betalt i bøter. Bøtene er ilagt i år, samt tilbake i 2009 etter en tidligere utslippsulykke.
  • Halvert produksjon betyr store inntektstap. Hydro anslår nå et årlig tap på fem milliarder kroner forutsatt at produksjonen aldri hadde blitt avbrutt. Justert for de store svingningene i råvareprisene, etter at Alunorte-saken sendte prisene til værs, anslår selskapet et tap på 4,5 milliarder kroner.
  • Selskapet har lagt 2,5 milliarder kroner på bordet i forhandlinger med myndighetene. Det inkluderer både matkuponger til lokalbefolkningen, bygging av lokal infrastruktur, og store investeringer på aluminaraffineriet Alunorte.
Dette vannbassenget som står klart ved årsskiftet er en av investeringene Hydro nå gjør.
Dette vannbassenget som står klart ved årsskiftet er en av investeringene Hydro nå gjør. (Foto: Roberto Ribeiro)

- Vi har ingen spesiell kommentar til det. Det er bare en kostnad vi må ta, sier informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro om 50-millionersregningen fra advokater og konsulenter.

Totalt har Brasil-krisen kostet Hydro syv milliarder kroner, og kveler effekten av kostnadskuttene under Hydros pågående store innsparingsprogram «Better», som etter planen skulle avsluttes neste år med tre milliarder i besparelser.

Blant de største investeringene selskapet nå gjør i Brasil, er en oppgradering av vannbehandlingsanlegget, og byggingen av et splitter nytt gigantbasseng. Dette bassenget skal kunne håndtere 3,5 ganger så mye nedbør som da deler av vannhåndteringen ved Alunorte kollapset i februar, og store mengder regnvann med kaustisk soda og partikler ble sendt ut i Pará-elven gjennom en gammel kanal.

– Med det nye vannbassenget kan vi ta enorme regnmengder og unngå det som skjedde i februar, da Canal Velho for eksempel ble brukt til å slippe ut regnvann, for å beskytte vannbehandlingsanlegget, som var fylt med vann fra bauksittavfallområdene, forklarte Brandtzæg til analytikere og investorer i London torsdag.

Går til domstolene

Brandtzæg håper bassenget og oppgraderinger ellers skal trygge brasilianske myndigheter nok til at de går inn for å oppheve embargoene Hydro ble pålagt i februar.

Selv om Hydro har hatt litt fremgang, og har fått tillatelse fra det statlige miljøorganet Ibama til å ta i bruk sitt nyeste avfallsdeponi for såkalt rødslam fra raffineringen, gjenstår fortsatt disse hindringene:

  • En domstolsavgjørelse som forbyr bruk av det nyeste rødslamdeponiet
  • En domstolsavgjørelse som forbyr mer enn halv produksjon ved Alunorte
  • Et vedtak fra det lokale miljøorganet Semas som forbyr mer enn halv produksjon ved Alunorte.

Hydros strategi er å få myndighetenes støtte i domstolene for å få opphevet domstolsavgjørelsene. Torsdag opplyste selskapet at det har sendt en begjæring til domstolene om at det første av de tre forbudene oppheves, for å kunne begynne å bruke det nye rødslamdeponiet. Det er ikke kjent når avgjørelsen vil komme.

Optimistisk

DN skrev denne uken at Hydros krise i Brasil kan vare langt ut i 2019. Årsaken er at årets tørreste måneder i Brasil snart er forbi. I desember begynner regntiden.

På spørsmål om hvorvidt regntiden gjør at myndighetene vegrer seg for å støtte full produksjon nå, viste Brandtzæg til de store investeringene som skal gjøre Alunorte tryggere.

– Vi må være forsiktige med å spekulere i hvordan myndighetene tenker, men det er selvfølgelig viktig både for oss og dem at vi har trygg drift.

– Regntiden begynner jo nå snart og øker vanligvis de neste månedene. Det kan jo spekuleres i om vannreservoaret må være på plass før vi får forbudene fjernet, og hvor mye som kreves av demonstrasjoner fra vår side av om dette holder ut regntiden, sa han, men understreket at han er optimistisk.

– Det er grenser for hvor lenge vi kan holde produksjonen slik som det er nå med rullerende produksjon. Grunnen til at vi gjør det likevel er at vi er optimister, vi ser at ting går i rett retning, sakte, men sikkert. Så jeg er faktisk veldig optimist, jeg tror at vi skal få til dette.

– Jeg er overbevist om at vi vil komme tilbake til full produksjon en dag, men jeg kan ikke gi noen eksakt dato.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.