Resultatsesongen fortsetter ufortrødent til uken, med oljeselskapene Equinor og Vår Energi som legger frem tall her hjemme. I USA er det duket for resultatslipp fra teknologi-gigantene Apple, Amazon, Meta og Microsoft.

Onsdag kommer imidlertid det markedet kanskje følger aller tettest med på om dagen, nemlig en ny rentebeskjed fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed).

– Det er vanskelig å komme unna Fed. I markedet prises det nå inn en overveiende sannsynlighet for nok en trippel renteheving. Det vil i så fall bli første gang siden 1980-tallet at Fed klemmer til med en trippelheving to møter på rad, sier sjefstrateg Anders Johansen i Danske Bank.

En trippel heving betyr en oppgang på 0,75 prosentpoeng.

Rentebeslutningen fra Fed kommer onsdag kveld norsk tid, og det er en drøy måned etter at sentralbanken klinket til med en trippel renteheving på møtet i juni. Det var den største enkelthevingen siden 1994.

Samtidig har inflasjonen, altså prisveksten, bare fortsatt oppover.

Henger langt bak

Før onsdagens Fed-møte ligger den amerikanske styringsrenten i intervallet mellom 1,5 og 1,75 prosent, og etter møtet i juni ble det klart at samtlige medlemmer i rentekomiteen ser for seg at styringsrenten kommer til å ligge på over tre prosent innen utgangen av 2022.

Ikke før etter 2024 ser medlemmene for seg en styringsrente under tre prosent. Utsiktene ble altså kraftig jekket opp.

Da Fed hevet renten for første gang i mars i år, til intervallet mellom 0,25 og 0,5 prosent, trodde et flertall av medlemmene i rentekomiteen på en styringsrente på mellom halvannen og to prosent innen året er omme. Et mindretall så for seg en styringsrente på mellom to og to og en halv prosent innen utgangen av året.

At ikke bare markedet, men også flere medlemmer i Feds rentekomité, har priset inn og antydet flere triple hevinger, sender et klart signal, mener sjefstrateg Johansen.

– Det er et tegn på hvor langt bak man henger, sier han.

På bare et halvår har altså den amerikanske styringsrenten blitt satt opp fra nær null under pandemien, til nesten to prosent når tredje kvartal 2022 så vidt er i gang. Sist gang Fed økte like mye var i 1994, da sentralbanken satte opp styringsrenten tre prosentpoeng på halvannet år. Da kom det flere doble hevinger på rad, men aldri to triple hevinger på rad slik det nå ligger an til.

Gangen før det var på slutten av 1970-tallet og på begynnelsen av 1980-tallet, da styringsrenten i USA steg fra seks til nesten 20 prosent på snaue tre år, og hvor det under daværende sentralbanksjef Paul Volcker kom flere hopp på over én prosent.

I likhet med nå var det også da høy inflasjon som skulle bekjempes.

Resesjonsfrykt

I etterkant av koronapandemien har nemlig prisene skutt til værs, og da juni-tallene for amerikansk inflasjon kom for knappe to uker siden viste de en inflasjon på 9,1 prosent på årlig basis.

Tallet var det høyeste siden 1981, et tiår da inflasjonen toppet ut tett oppunder 15 prosent.

Bakgrunnen for de stigende prisene handler blant annet om den høye aktiviteten i amerikansk økonomi, i tillegg til et stramt arbeidsmarked.

Samtidig har verdenshandelen blitt rammet av flaskehalser og forsyningsproblemer som påvirker både industri- og servicebransjen.

– Det blir spennende å se hva Fed sier om hvordan den amerikanske økonomien ser ut. Vil de anerkjenne at den er i ferd med å kjøles ned? Det er jo det man egentlig vil, fordi inflasjonen vil komme ned dersom arbeidsledigheten øker. Men det er en vanskelig å si, rent politisk, påpeker sjefstrateg Johansen.

Både i USA og Europa tiltar frykten for at en er på vei inn i en resesjon. Bloomberg påpeker blant annet at amerikansk brutto nasjonalprodukt, altså summen av produserte varer og tjenester i landet, ligger an til å stige 0,5 prosent i andre kvartal. Etter en nedgang i bnp på 1,6 prosent i første kvartal, ligger dermed årets første halvår an til å bli det svakeste rent vekstmessig i etterkant av pandemien.

De foreløpige bnp-tallene kommer torsdag, altså dagen etter Feds rentebeskjed.

En resesjon betegnes ofte av negativ vekst i to påfølgende kvartaler.

Bloombergs økonomer skriver i en analyse:

«Sentralbanksjef Jerome Powell står overfor en enorm oppgave på sin pressekonferanse. Han vil bli nødt til å understreke Feds inflasjonsmål på to prosent, samtidig som han anerkjenner vekstbremsen i økonomien, siden bnp-tallene sannsynligvis vil være negative. Det er vanskeligere å være haukete når aktiviteten i økonomien er på vei tilbake enn da den var robust,» heter det i analysen.

Begrepene haukete og duete er oppfatninger om hvor renten skal som følge av den økonomiske utviklingen. Mens haukete betyr at rentene må være høye for å holde bukt med inflasjonen, betyr duete at rentene må holdes lav som følge av lavt inflasjonstrykk.

Resultatrush

Samtidig fortsetter altså resultatrushet både her hjemme og i USA.

Tirsdag kommer energiselskapet Scatec og det relativt nylig noterte oljeselskapet Vår Energi med sine kvartalstall, før Oslo Børs' største selskap Equinor følger opp onsdag.

I USA venter markedet spent på tall fra flere av teknologi-gigantene, blant annet Google-eier Alphabet, Microsoft, Facebook-eier Meta, Amazon og Apple.

Det kommer etter et Snap-stup på børs, da selskapet ikke ville komme med guiding for fremtidige kvartaler under fremleggelsen i forrige uke.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.